Psst… Jeanette har en liten hemmelighet

For et halvt år siden ble aller siste bok i Skjærgårdsliv utgitt. Serien ble på 50 bøker, og det var både trist og vemodig å si farvel til alle de herlige menneskene i Drøbak. Vi har tatt en prat med Jeanette Semb, som har en liten hemmelighet å dele med deg … 

Hei, Jeanette! Hvordan går det med deg?

– Takk, det går fint! Det er travle tider!

Det var kanskje mange lesere som tok kontakt etter at siste bok i Skjærgårdsliv var lest?

–  Ja, jeg har fått så mange fine tilbakemeldinger fra lesere som likte serien godt! Det blir jeg meget takknemlig og rørt over.

Jeanette signerer bok til en leser under lanseringen av Skjærgårdsliv.

Vi ser at du har hatt mange jern i ilden denne høsten – hele to krimromaner! Fortell, fortell!

– Bygdekrimmen «I natt skal du dø» kom ut som lydbok i juli, og en uke senere kom «Det hun så» ut som e-bok. Det er en krimroman fra Hvaler, og boka kommer i bokhandel i løpet av få dager. Dette er første boken i det som skal bli en krimserie fra Hvaler.

Hvordan er det å skrive enkeltstående romaner kontra serieromaner?

–  Det ble vanskeligere enn jeg hadde trodd, for jeg er vant til å kunne ta med meg handlingstråder som jeg legger ut i manuset, videre over til neste bok. Det kunne jeg ikke denne gangen, og jeg strevde litt med å få alle brikkene på plass. Jammen var det en god følelse da jeg endelig fikk det til!

Jeanette med Margrete fra forlaget

Så spennende! Og hva skriver du på nå? Har du noen spennende prosjekter i ermet?

–  Nå skriver jeg på en ny serie som kommer ut på Cappelen Damm og NorskeSerier om ikke så veldig lenge. Navnet er hemmelig, enn så lenge, og jeg gleder veldig til den kommer ut. Jeg er som vanlig vanlig utrolig spent på tilbakemeldingene fra leserne!

Hurra! Så gøy! Kan du gi oss noen små hint om hva du skriver om …?

–   I den nye serien med det hemmelige navnet, er historien lagt til en litt større by på Østlandet. Ellinor kommer med sin ti år gamle niese og skal arbeide som guvernante i et herskapshus. Med seg i kofferten bærer hun et brev fra sin avdøde søster. Ingen i huset vet at søsteren arbeidet i huset for mange år siden, og hvilke hemmeligheter hun bar. Ellinor er der for å finne sannheten. I huset bor det også tre brødre, hvor to av dem raskt fatter interesse for Ellinor. Hun faller for den ene, og det er duket for dramatikk, og sjalusi, sorg og svik, men også masse glede og kjærlighet. Denne serien blir også dramatisk og gåtefull, som mine to andre serier har vært.

 

Skjærgårdsliv ble lansert i 2012.

Fantastisk – vi gleder oss masse! Hvordan vil du beskrive den nye serien sammenlignet med de to andre romanseriene dine?

–  Jeg er oppvokst på fjellet, og drømte som barn om å bo ved sjøen. Så det elementet er likt. Disse familiene bor herskapelig til ved sjøen de også. Jeg liker å bruke sjø og hav som miljøkoloritt. Jeg liker at det er en hyggelig ramme rundt karakterene jeg skriver om, da blir kontrastene når det skjer skumle og dramatiske ting, større.

Du gjør kanskje mye research når du skriver?

–  I begynnelsen av hver serie gjør jeg masse research. Og når serien er innarbeidet, så gjør jeg research når behovet melder seg. Men ellers liker jeg godt å ta meg kunstneriske friheter. Som at jeg plasserte et hotell i Badeparken i Drøbak for eksempel. Det er viktig for min skriving, at jeg kan ta meg disse frihetene.

Solgård er tilgjengelig som lydbok i Storytel!

Hvordan ser en vanlig skrivedag ut for deg?

– Jeg er et utpreget A-menneske, og står opp rundt halv fem på morgenen. Det første jeg gjør, er å sette meg ved PC-en og skrive. Målet mitt er 2000 ord om dagen. Noen ganger blir det flere ord, andre ganger blir det færre. Noen ganger bruker jeg flere timer på å få ut disse 2000 ordene, andre ganger går det fortere. Jeg skriver stort sett hver eneste dag hele året. Det er en livsstil rett og slett.

Helt til slutt: Nå kan du jo kalle deg selv både serieforfatter og krimforfatter. Men hva liker du selv å lese?

– Krim, jeg elsker å lese krim! Aller helst psykologiske thrillere, men krimbøker generelt. Jeg har lest krim siden jeg var barn. Men jeg liker også veldig godt disse dameromanene, med mystikk og spenning, kjærlighet og dramatikk. Jeg elsket bøkene til Lucinda Riley, og jeg traff henne for noen år siden. Som fan ble jeg invitert til en frokost sammen med henne og forlaget. Det var stort å endelig få møte henne. Veldig trist at hun døde så ung. Hun hadde sikkert mange flere bøker i seg.

Vi gleder oss til å fortelle mer leserne om ditt hemmelige prosjekt, Jeanette! I mellomtiden må du ha masse lykke til med skrivingen! Og en god høst!