50-tallsnostalgi på sitt aller beste!

Gled deg til polkadots, swingskjørt, friske pastellfarger og Bill Haley på platespilleren: 

21. mai er Feriekolonien av Martine Strømsnes i salg!

Er du klar for litt herlig sommerstemning i skjærgården? I Martines nye romanserie blir du tatt med på et helsebringende og uforglemmelig opphold på feriekolonien. Velkommen tilbake til de glade 50-åra! 

Året er 1954. Ragnhild er 23 år, og stortrives med å være lærerinne for en vilter gutteklasse midt i Oslo. Men sommerferien nærmer seg, og hun gruer for å reise hjem til Hedmark. Der venter en forsmådd kjæreste – og en mor som viser liten forståelse. Da en fremmed kvinne gir Ragnhild et uventet råd, er valget enkelt. Men kan et opphold på en feriekoloni kurere hjertesorg, eller vil det bare skape større forviklinger?

«Jeg har storkost meg på Tangholmen.»
Janita Nordli, serieleser

«En strålende og lun fortellerstemme.»
Tone Loeng, bokblogger

Abonnerer du på en serie fra NorskeSerier? Da får du første bok helt gratis i posten i begynnelsen av mai!

Foto: Nasjonalbiblioteket
Foto: Nasjonalbiblioteket
Foto: Nasjonalbiblioteket

Feriekolonien er skrevet av Martine Strømsnes. Martine kommer opprinnelig fra Narvik, men bor nå i Bodø, der hun jobber som jurist i offentlig sektor. Hun har alltid vært interessert i etterkrigstidens sosialpolitikk og 50-tallets husmorkultur. At tiåret også byr på elegant dame- og herremote, innovativt møbeldesign, provoserende litteratur og fin musikk, er heller ikke feil. Hun elsker gamle ting, og har over flere år opparbeidet en liten samling med vintageklær og -sko, hvorav flere er produsert i Norge av glade sydamer på konfeksjonsfabrikk.

Martine har tidligere skrevet serieromanen Sølvbåndet. Den bygger på lokalhistorien fra hjembyen, og handler om det unike samfunnet som oppsto under byggingen av Ofotbanen rundt 1900.


Bli abonnent på Feriekolonien – få bok og stilig solhatt i gave! 

Vil du ha Martines nye serie rett hjem i postkassa? Du betaler nøyaktig det samme som i butikk og slipper å huske på når bøkene er i salg! Første bok i abonnementet er gratis og du får en stilig solhatt i gave. Perfekt til lesing av Feriekolonien i sommer!

Bli abonnent på Feriekolonien.


Skulle du helst hatt første bok i hendene i går?

Her kan du lese et utdrag fra første bok! Vi gleder oss til å dele resten med deg. 🧡

Den unge mannen smilte bredt. «Vil De at jeg skal kjøre Dem? Det er godt stykke igjen til De er fremme, og med kofferten …»

«Ellers takk, jeg foretrekker å spasere,» sa Ragnhild fort. Hun hørte at hun lød uhøflig, og forsøkte å mildne litt. «Men takk for tilbudet. Hadde det vært regnvær, skal De se jeg hadde takket ja.»
«Da får jeg håpe det regner neste gang jeg treffer Dem,» sa mannen ubesværet.

Var det et blunk? tenkte Ragnhild perpleks. Sto han her og flørtet med henne? «Jeg må nesten komme meg av gårde.» Den flørtete fremtredenen hans irriterte henne grenseløst. Han skulle bare ikke innbille seg noe!
«Jeg skal ikke hefte frøkna mer. Jeg heter forresten Sverre,» sa han i en tone som tydet på at han slett ikke hadde tatt seg nær av hennes avvisning. «Pass godt på Dem selv på Tangholmen,» sa han, og denne gangen var tonen alvorlig. Så hevet han hånden til avskjed og spaserte sakte oppover veien mot gården.
Ragnhild løftet kofferten og gikk med bestemte skritt videre. Hjertet hamret, både på grunn av hennes egen oppførsel og fordi ordene hans hadde satt en støkk i henne. Pass godt på Dem selv på Tangholmen. Hva var det han hadde ment? Hun skjøv det til side og tenkte på sin egen opptreden. Igjen hadde følelsene tatt overhånd. Slik hadde hun oppført seg helt siden valget som forandret livet hennes i fjor høst. Ved et par anledninger det siste året hadde menn vist henne interesse, og begge gangene hadde hun hugget dem rett av, brått og uhøflig. Det var ikke riktig, men det var lettere å være sint enn trist.

Solsteken fikk svetten til å perle seg i pannen, og hun kjente at kjolen var våt under ryggsekken. Et par ganger måtte hun sette seg på kofferten for å hvile litt, og da angret hun nesten på at hun hadde takket nei til tilbudet om skyss.

Da med ett åpnet landskapet seg foran henne, og havet kom til syne med et dryss av øyer og holmer. Sjøen glitret i sollyset. Nå sto hun på en lav bakketopp, og veien ble til en smalere kjerrevei som førte ned til et stort, åpent område. Der fremme kunne hun se flere bygninger som omkranset et stort tun.

Det måtte være her! tenkte Ragnhild oppglødd.

Og ganske riktig, et skilt med hvitmalte bokstaver var festet til to stolper på den smale kjerreveien. TANGHOLMEN FERIEKOLONI. Skiltet dannet en slags portal, og forventningene bruste i henne da hun gikk den slake nedoverbakken mot byggene. Bakken endte i svaberg, foruten en liten vik med lys sand og noen spredte tangklaser. Det så ordentlig skjønt ut. Hun saktnet farten og sugde inn omgivelsene. En lett bris fra sjøen kjølte henne behagelig ned etter turen, og det lød måkeskrik i det fjerne.
«For et idyllisk sted,» hvisket hun henført til seg selv, og kunne ikke unngå å smile. Hva skulle det være å passe seg for på Tangholmen? Denne Sverre var sikkert i tjeneste på storgården og gjorde alt han kunne for å lure byjentene som kom til feriekolonien.

Med den tanken avskrev hun både mannen og ordene hans idet hun krysset tunet, mot sitt nye hjem for de neste seks ukene.