Bergen anno 1561

Det første bildet av en norsk by, var Bergen i 1581. Det ble trykket i et byatlas som kom ut i Køln. På veggen min henger et arvestykke av dette bildet, som viser nesten hele byen slik den så ut på den tiden. Det er min hovedinspirasjon når jeg skriver om Malin i Tidløs.

Scholeus-stikket er laget i mange varianter, og det har flere feil. Plasseringen av kjente bygninger er heller ikke riktig, de er tegnet inn tettere enn de i virkeligheten lå. De som laget bildet var ikke nødvendigvis i byen, men kopierte tidligere utførelser, slik som mitt, som er laget av Franciscus Holgenberg ca 1580. Likevel gir det et godt inntrykk av byen.

Mye av byen brant i 1561, og det er de gjenoppbygde husene som vises på bildet. De ble nok bygget opp igjen raskt, noenlunde slik de hadde vært, så det gir fremdeles en god pekepinn på hvordan Strandsiden så ut også før brannen.

Norges største by Bergen ble presentert i et verk utgitt i Køln i årene 1572 til 1624. Bergensbildet var i fjerde bind. Bildet er et kobberstikk, det ble risset inn på en kobberplate og trykket som en negativ. Flere av disse stikkene er fargelagt. Foto: May Lis Ruus/privat eie

Husene ligger tett, med hager i bakkant. Stokkegjerdene var der trolig ikke, og er en av feilene ved bildet. På torvtakene gikk geiter og beitet, og nederst ved vannet på strandsiden lå handelsmennenes sjøboder.

Strandsiden, tvers over Bergenhus slott. Til venstre utenfor bildet ligger Nordnes.

I sin søken etter Den kappekledde, går Malin og Filip Falk til Nikolaikirken. Den var en ruin, som flere andre kirker og klostre etter reformasjonen. Det ødelagte tårnet kan sees på bildet. Nikolaikirken lå omtrent der Christi Krybbe skoler ligger i dag.

Bryggen, der garpene drev sin handel. Den hvite kirken med to spir er Mariakirken, som Absalon i sin dagbok kaller Vår Frue. Den andre kirken er Nikolaikirken, som etter reformasjonen gikk av bruk. Bergensernes rådstue og torg lå nedenfor Nikolaikirken, midt blant hanseatene.

 Innerst i Vågen ligger Hollenderstredet, Korskirken og utallige bolighus. Domkirken er tegnet inn med to spir. Den ligger egentlig lenger mot høyre. Sankt Jørgen Hospital, som oftest kalt Spitalet, er tegnet for tett opptil bebyggelsen. I virkeligheten var det plassert lenger vekk, mot Lungegårdsvannene. Boligområdet Marken var ikke bebygget ennå, så mellom byen og Spitalet lå marken som strøket fikk sitt navn etter.

Oppe i fjellsiden mot Fløyen har veverne lagt ut tøy til bleking i solen. Også skaret som fører til Isdalen har fått plass på tegningen.

Utsnittet viser litt av Bryggen, det som i dag er Torget og Vågsbunnen, og i forkant er Strandsiden og det som nå er Torgallmenning. Kirken i midten er Domkirken (I), og den til høyre er Korskirken (K). Spitalet er også tegnet inn (L).

Bergenhus er byens eldste bygninger. På 1100-tallet flyttet kong Øystein Magnusson fra Alrekstad (Årstad) til Holmen og anla en kongsgård i tre. Kong Håkon Håkonsson (1217–1263) bygde et befestet anlegg i stein og mur rundt kongsgården. Han fikk oppført to gildehaller. Håkonshallen sto ferdig til Magnus Lagabøtes bryllup i 1261. Mellometasjen ble brukt til beboelse og kjelleretasjen var det forrådsrom. Etterhvert forfalt hallen og ble brukt som lager.

På 1500-tallet ble Bergenhus slott utbygget av høvedsmann Jørgen Hanssøn og senere av lensherre Erik Rosenkrantz. Rosenkrantztårnet var opprinnelig to bygninger som ble bygget sammen, og ble etter ombyggingen en representasjonsbolig for lensherren. Det sto ferdig i 1568, og det er stort sett slik den fremstår i dag.

Frem til utbyggingene i første halvdel av 1500-tallet het det Holmen, og med de omfattende utbyggingene fra denne tiden fikk området navnet Bergenhus (-hus = befestet slott).

Ønsker du å abonnere på Tidløs?

Som abonnent får du første bok i abonnementet + tre praktiske reiseflasker GRATIS.

Ja takk! Jeg vil abonnere på Tidløs.

0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

May Lis Ruus

May Lis Ruus (f. 1968) er oppvokst og bor i Bergen, med mann og to barn. May Lis har alltid fascinert seg for arkeologi og historie, og hun har skrevet flere populære romanserier.