På fredag var endelig Brenninger i salg. Karen Støylen feiret lanseringen på originalt vis, langt uti havgapet. Her kan du bli med på turen!

Det var leit å ikke kunne få feire lanseringen av Brenninger med forlaget, men når ting ikke går som planlagt, må man tenke friskt og nytt! Så feiringen ble lagt til Skongenes fyrstasjon, en vakker og bortgjemt plass på Vestlandet. På grunn av smitteverntiltak fikk vi fyret helt for oss selv, så jeg, samboer og lille Føn la i vei under lett regnvær. Oppakningen var av det enkle, men eksklusive slaget: sushi og champagne.

Det tok en time å komme seg til fyrstasjonen, og enkelte i følget trengte en liten tissepause …

Etter å ha vandret i myrlendt terreng, tett furuskog og nesten sklidd på glatte berg, åpnet naturen seg endelig opp, og den hvite fyrstasjonen kom til syne der under oss.

Det er noe magisk med å skue utover et stadig skiftende landskap, og det er på slike steder som dette jeg har hentet mye inspirasjon til Brenninger. Bølgene som slår mot land, jevnt og taktfast, og den friske sjølukten som vinden bærer med seg gir en behagelig ro i sjelen. Vi ble sittende lenge her og bare ta inn inntrykkene som åpnet sansene.

Så kunne lanseringsfesten endelig begynne! Medbrakt sushi smaker fortreffelig ute i havgapet. Anbefales! Dette var nok ikke vanlig kost for fyrfamiliene som levde her i gamledager.

Vår firbeinte venn tok en tidlig kveld, mens festen skred frem. Det var nok en ekstra lang tur for en 10 uker gammel valp …

Kvelden ble avsluttet med en romantisk måneskinnstur langs bergene.

Dagen derpå var det godt å styrke seg med litt kaffe, før det bar hjem til dalen. En fantastisk tur og veldig morsom alternativ lanseringsfest!

Det blir en kjempespennende tid fremover, og jeg vil gjerne takke den flotte og dyktige gjengen jeg har fått jobbe med på forlaget. Og ikke minst vil jeg takke alle dere som har lest den første boken og kommet med så mange fine tilbakemeldinger. Jeg er oppriktig rørt og takknemlig, og håper dere også liker de nesten bøkene …

Denne nydelige buketten fra forlaget kunne jeg hente nede på bussholdeplassen på vei tilbake (ja, det er sånn det foregår her). Takk!

Vyrdsamt,
Karen.

---