Von Tillisch-huset blir til

For seks år siden sto vi i bunnen av en storslagen tomt i Skøyenparken. Et høyt gjerde og digre løvtrær sørget for begrenset innsyn, men nederst i hagen lå en blank dam, hvor speilbildet av et hvitt bygg skalv i ettermiddagslyset.

Huset var i senklassisistisk stil med søylebåret veranda, dobbel hagetrapp i marmor og et italienskinspirert tårn; det funklet av historier som ventet på å bli fortalt.

Skøyen hovedgård, ca. 1895, ukjent fotograf. Takk til Oslo Museum.

Da vi begynte på innslaget vårt til Norske Seriers manuskonkurranse i 2014, bestemte vi oss for å legge handlingen til dette huset. Nå ja – med Skøyen hovedgård som utgangspunkt. På videregående pleide vi å jogge forbi tomten, og så kun huset fra utsiden. Nora har en forkjærlighet for kart, så jeg ba henne pent om å tegne et kart inspirert av det digre, hvite steinhuset.

1. etasje

I første etasje finner vi noen av de meste imponerende rommene i huset, samt tjenerskapets kvarterer.

Inngangshallen: En veldig trapp grodde ut av marmoren og strakte seg dovent opp til en avsats i andre etasje, hvor den den deltes i to og fortsatte opp langs veggene til tredje.

Dansestuen: God plass til å danse. Et stort flygel og en blank grammofon sørger for musikken. Den sørvendte langveggen består delvis av glass og slipper inn gode mengder lys. En bred, teppelagt trapp snor seg opp til den store spisestuen.

Glassverandaen: Horisontalt med dansestuen ligger en rektangulær veranda i glass, lik en vinterhage. En hvit steintrapp leder ned i hagen.  

Stuer og gjesteværelser: I vestfløyen og rundt inngangshallen ligger fire gjesteværelser og en mengde stuer. Japanstuen er kledd i en mønstret gul tapet med motiver av mørke kirsebærgrener, hvite blomster og vaglende, grønne fugler. I Klokkestuen står et staselig, forgylt ur fra Østerrike.

Tjenerskapets kvarterer: Østfløyen består for det meste av tjenerskapets værelser, som vaskerom, toaletter, kontor og soveværelsene til Alfred og frøken Berg. Den eneste veien til denne delen av huset, er gjennom pikekorridorene eller kjøkkendøren. Kjøkkenet er midtpunktet i tjenerskapets hverdag, en varm øy i det digre, kalde steinhuset. Her finnes både spiskammers, kamin, utallige redskaper og en stor kjellerbod stappfull av mat.

2. etasje

I annen etasje ligger von Tillisch-søsknenes soveværelser, samt flere stuer som ofte er i bruk når det holdes selskaper.

Den store spisestuen: Fem sørvendte vinduer vender mot hagen. Stuens midtpunkt er et langbord i kirsebærtre med plass til atten stykker. Over bordet henger ikke mindre enn tre lysekroner, en stor i midten flankert av to mindre.

Salong: Doble dører i heltre skiller salongen fra den store spisestuen. Dette er ikke én, men tre stuer med delvis åpen løsning. Her serveres det kaffe og røkes etter store middagsselskaper. Vi finner blant annet et skap med sterk drikke, en peis med utskjæringer, tapet i burgunder og et maleri med en ring dansende piker en midsommernatt.

Den lille spisestuen: Herskapet spiser ofte måltidene sine her, ettersom størrelsen på rommet egner seg bedre enn den store spisestuen. Tre høye, smale vinduer vender ut mot hagen og glassverandaen under. En stor peis sørger for varme og hygge.

Vinterhagen: Et langt, smalt rom med så mye som ni vinduer. Skitne keramikkfliser dekker gulvet. Veggene og størsteparten av taket er av glass. Et støvete sted som bærer preg av sorgen som rammet familien og glemselen som fulgte.

3. etasje

I tredje etasje har man utsikt over takene, vinterhagen og glassverandaen ettersom fløyene ikke strekker seg ut mot hagen.

Før ulykken var dette etasjen familien tilbragte mesteparten av tiden, men i dag er den preget av stillhet og stengte værelser. De eneste som ferdes her er fru von Tillisch og Lucas som farter frem og tilbake fra biblioteket.

Biblioteket: Bokhyller strekker seg langs de blå veggene og står fritt i midten. Under vinduene finner man små sittegrupper med lenestoler trukket i fløyel. Lukter av sol og støv, gammelt papir og oljet tre. Inne blant bøkene står små statuetter og antikke samlegjenstander.

Fruens kontor: Doble dører leder inn til et avrundet rom omkranset av bokhyller, som strekker seg smalt mot et stort vindu. Et massivt skrivebord flankert av en lenestol står ved vinduet, og det meste av gulvet er teppelagt.

4. etasje

Her sover tjenestepikene. Herskapet ferdes sjelden i fjerde, med unntak av Lucas som er svært glad i tårnrommet.

Pikeværelser: Smale hvitmalte værelser med plankegulv. Enkle tresenger med grå pledd. På nattbordet står et vaskevannsfat og stearinlys med bærebrett. Tett møblert med nødvendigheter og lite plass til å oppholde seg. Likevel er det et tilfluktsted for pikene.

Ubrukt loft: Lite naturlig lys slipper inn her. Et piano, lenestoler med sprukken polstring og kister og kofferter med gamle klær står stablet inntil veggene. I det nordvest-vendte hjørnet ligger det eneste rommet med fullstendige vegger og syv små vinduer. Fottrinn og raslende nøkler høres når Lucas passerer fra tredje etasje til tårnrommet.

Vindeltrappen og tårnrommet: En bred vindeltrapp i strekker seg fra loftet til tårnrommet, som er et sirkulært rom med panoramautsikt over hele eiendommen. Dekoren er maritim, med messingdetaljer, kikkerter og gamle bøker. Mange av de mer fasjonable gjestene, inkludert Margrethe, synes tårnet er smakløst, men Theodor elsket det. Lucas har okkupert det, ettersom ingen andre orker å klatre opp fem trapper for å se på stjernene i et enten iskaldt eller glohett rom.

Omvisning på Skøyen

Fra beskrivelsene av von Tillisch-huset, tok det ikke lang tid før en på forlaget gjenkjente Skøyen hovedgård. Ikke nok med det, men hun kjente også eierne av huset. Snart ble vi invitert på en omvisning. Dette var første gang vi så innsiden av det herskapelige huset. Enkelte rom, som soveværelsene og kjøkkenet, var moderne – men i flere av stuene var originale interiører bevart. Herfra sanket vi detaljer til von Tillisch-huset, slik som Japanstuen. En annen morsom ting vi lærte på omvisningen, er at det jevnlig ansettes en person til å skifte ut de hundrevis av lyspærene i huset!

Skøyen hovedgård, ca. 1935 / fotograf Wilse, Anders Beer. Takk til Oslo Museum.
Skøyen hovedgård, ca. 1935 / fotograf Wilse, Anders Beer. Takk til Oslo Museum.
Skøyen hovedgård, ca. 1935 / fotograf Wilse, Anders Beer. Takk til Oslo Museum.

Gjenklang 2 er i salg nå! Bok 3 kommer 4. september. Alle de syv bøkene i sesong 1 utgis før jul. 🙂

 

0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Nora Dåsnes og Hannah Mileman

Nora og Hannah (begge f. 1995) begynte å dikte opp historier sammen for å få timene til å gå. Tre år senere vant de NorskeSeriers manuskonkurranse. Bidraget ble med i kofferten til Kingston University i London, hvor de fortsatte å skrive ved siden av bachelorgraden i illustrasjon og animasjon.  I 2017 flyttet de hjem igjen til Oslo, hvor de arbeider fulltid med skriving, illustrasjon og tegneserieskaping for både barn og voksne. «Gjenklang» er deres første romanserie.