Hei fra hjemmekontor

Hvordan preger disse dagene våre forfattere?

For noen merkelig tider vi lever i nå. Dette påvirker alt og alle på en eller annen måte, og vi lurer på hvordan forfatterne opplever dette. Første kvinne ut er Jeanette Semb!

Først og fremst, går det bra med deg og dine?
Det går fint med meg og familien, og vi har fått rutine i hverdagen. Barna er store, 15, 16 og 19 år, og de sitter på hvert sitt rom og driver med skolearbeid. Min mann og jeg sitter på hvert vårt kontor og jobber.
Hvordan ser hverdagen din ut i disse merkelige tider?
Til tross for at dette er en uvirkelig situasjon, helt surrealistisk i grunnen, så er ikke arbeidshverdagen min særlig annerledes fra hvordan den bruker å være. Jeg står opp rundt klokken 5.00 og setter meg på kontoret og jobber. Fantasien er intakt :). Men jeg savner den treningspausen jeg bruker å ha midt på dagen, da jeg reiser ut for å svømme. Men jeg har funnet en erstatning, jeg går meg en tur i stedet, og det er jo ikke så verst det heller når været er som nå.
Er det stor forskjell fra vanlig arbeidsdager som forfatter?
For meg er det ikke store forskjellen, bortsett fra at jeg har huset fullt av folk. Men som sagt, barna er store og de klarer seg selv, og har jo skolehverdagen sin på nettet, med nettundervisning og oppgaver. Men vi gleder oss alle til dette er over naturligvis, og hverdagen kommer tilbake. Den som imidlertid er lykkelig over dagens situasjon, er hunden vår Ludo. Han har hele flokken sin hjemme, og er storfornøyd over det.
Hva gjør du for å holde humøret oppe?
Jeg har stort sett et godt humør, og er en positiv sjel. Det ligger grunnleggende i meg. Samtidig er jeg engstelig for de som ikke har det like bra som oss, som er redde, og som kanskje er syke eller har noen i risikogruppen. Men det vi gjør som familie etter endt skoledag og arbeidsdag, er å ha en hyggelig middag sammen, og etterpå samler vi oss foran et eller annet tv-program eller en tv-serie som gjør at vi kan le litt og som får oss i godt humør. Tror det er veldig viktig. Og så leser jeg, det blir nok enda mer lesing nå enn ellers.
Preges skrivingen din av det som skjer nå? 
Så lenge vi holder oss friske, så skal jeg greie å skrive. Men som jeg nevnte så er det klart at dette påvirker meg, og jeg tenker på alle som ikke har det så bra nå. Mine tanker går til alle de som strever, som er redde og bekymret for seg og sine. Men fantasien min ligger ikke brakk riktig enda, og karakterene mine lever sitt eget liv i Skjærgårdsliv og Drøbak anno 1931. De har sine egne utfordringer, men slipper heldigvis unna koronaen.
Send noen oppmuntrende ord til leserne!
Kjære leser, dette er en meget spesiell situasjon, og helt surrealistisk i grunnen. Men selv om vi er redde og engstelige, og hverdagen er snudd på hodet, så får vi holde fast ved tanken om at dette går over. Vi kommer oss gjennom det! Håper at du har det bra, til tross for situasjonen, og at du finner glede i en annerledes hverdag med gjøremål som er oppmuntrende og som gjør deg godt. Gode tanker til dere alle, klem fra Jeanette.
Hilsen Jeanette :).