Sommerhilsener fra May Lis, Jan Erik og Annikki

Sommerhilsen fra May Lis Ruus, forfatteren av Papirslottet

Sankthans, båt, katter, hage og Tjøme

Sommeren innledes med sankthansfeiring. Vi skal seile hjemmefra, innover skipsleden forbi Alvøen og til Bergen. Den seilturen har jeg vært mye i tankene med både Celia i Papirslottet, med Lucie i Nattmannens datter, og med Julius Reus i De fremmede.

Vi skal se byens største santkhansbål fra sjøen, tønnebålet på Damsgård. Det er samme sted som Celia og Scott er i Papirslottet 4. Et flott sammentreff er det at Celia er med på sankthansfeiring i Papirslottet 10, som kommer ut 21. juni. Hun er med på folkefesten den gang det foregikk på Sydneshaugen:

Med fullt hus i kattepensjonatet vårt blir det nok en del jobbing for meg der i sommer. Jeg tar meg av bookingen og lager til papirer, og så tar jeg bilder av pusene som legges på Facebook-siden med jevne mellomrom. Det er kjempekoselig å få besøk av så mange herlige skapninger. Alle er forskjellige, med sine personligheter. De gir masse energi, og man blir glad av å være sammen med dem.

I ferien blir det som vanlig Tjøme, der jeg har feriert de fleste år siden 1980. Hytteliv, sjø, strand, spaserturer og avslapping. Det ser jeg virkelig frem til!

I skrivende stund er jeg snart ferdig med sesong 2 av lydbokserien De fremmede, og jeg tenker på å skrive en ny serieroman igjen. Det er mange ideer som skal leves ut, så det blir garantert skriving i sommer også. Og boklesing og -lytting, for det hører også sommeren til.

Ellers skal jeg kose meg i hagen, ta turer i skogen, seilturer og utflukter i Bergen og omegn.

God sommer til alle!

Solvarm hilsen fra May Lis


Sommerhilsen fra Annikki Øvergård, forfatterduoen bak Anna fra Røros

Hvor kommer eplene i år?

I hagen utenfor det gamle huset vi bor i på sommeren, står fem epletrær som fulgte med da vi overtok huset. Hvor gamle de er, vet vi ikke, muligens er de fra mellomkrigsårene og altså faktisk mye eldre enn vi selv er.

På våren blir en gammel mann som gutt igjen, og klatrer i trærne, for å beskjære dem etter beste evne. Belønningen er eplene som kan høstes noen måneder seinere.

Epletrærne lever ellers sitt eget liv, upåvirket av oss. Kanskje kan vi kalle dette for økologisk? Ett av trærne bærer nesten aldri noe frukt, bare en håndfull epler, et annet kan ha epler i overflod det ene året, for så å stå tomt neste år.

Summen er likevel at vi av disse fem trærne får nok epler til kommende vinter. I hvert fall har vi gjort det alle årene til nå.

Nå sitter vi og venter spent på å se hvilke trær som bærer frukt dette året.

God sommer fra Annikki og Jan Erik.

Anna fra Røros 19 er i salg nå!

 

 

Ukens mest leste innlegg