En uvanlig uke i mitt liv

På mandag var endelig Aftenstjernen i salg, og Jenny Micko har hatt en uke hun sent vil glemme, med både lanseringsfest og leting etter mordere … 😂 Her kan du lese Jennys dagbok fra den siste uka! 

Jeg vil gjerne fortelle deg om en uke i mitt liv. Vanligvis begynner uken med en mandag, men dette er ikke en vanlig uke, derfor begynner den på en onsdag. 😉

Onsdag

Nerver! Jeg er full av nerver. Plutselig er det bare én dag igjen til den store lanseringsfesten som jeg har planlagt så lenge. Det ringer på døren. Jeg er fremdeles i pysjamas. Budmannen leverer en palle med svære esker. Mitt fine forlag har sendt gaveposer som skal deles ut til gjestene. Jeg må bare putte en signert bok oppi hver pose.

Det blir ikke mye fornuftig gjort en dag som denne. Hele kroppen er full av forventning. Jeg går turer med hundene, koser med både katter og hunder og rydder litt. På kvelden reiser jeg og min mann Thomas inn til byen for å levere gaveposene i festlokalet. Det føles uvirkelig å stå der og tenke at det bare er timer igjen til lokalet vil fylles opp av gjester som er der for å feire Aftenstjernen. Jeg leser lenge på sengen før jeg endelig sovner.

Massevis av gaveposer til festen!

Torsdag

Den store dagen er her! Jeg våkner tidlig. Går tur med hundene før jeg reiser inn til byen og kjøper inn de siste tingene. Klokken tolv er jeg på plass i festlokalet og pynter med glitrende stjerner.

Lokalet pyntet og klart til fest!

Samtidig sjekker fire flotte forlagsdamer, som har reist fra Oslo, inn på hotellet sitt. En time senere møter jeg og Thomas damene til lunsj. Jeg har bestilt bord på en amerikansk 50-tallsdiner med kjempegode burgere. Min skjønne redaktør, Ida, holder en fin tale, og jeg får nydelige stjernesmykker fra min favorittdesigner Edblad.

Koselig lunsj med forlagsdamene og Thomas.

Etter lunsjen rekker jeg så vidt hjem for å gå hundetur og komme i finstasen, før jeg reiser tilbake inn til byen. Nå kjenner jeg nervøsiteten godt i magen og kan bare glemme å spise noe. Sammen med forlagsdamene steller jeg i stand det siste, og straks etter kommer de første gjestene. Familie, venner, kolleger og serielesere. Jeg kan ikke slutte å smile. Tenk at alle disse menneskene er her for meg og Aftenstjernen. Jeg får vakre blomster og flotte gaver. Gjestene får gaveposer, velkomstdrink og pizza.

Fullt hus.

Etter at redaksjonssjef Oda har hilst velkommen, byr Theto på musikk. Hun synger så utrolig vakkert. Så er det tid for bokbad, og det er dette jeg har gruet meg til. Petter Lønningen, redaktør for gatemagasinet Megafon, stiller veldig gode spørsmål, og jeg klarer faktisk å svare relativt fornuftig. Etterpå får jeg tid til å snakke med de 85 gjestene, men dessverre ikke lenge nok. Jeg skulle ønske jeg kunne sette meg ned og snakke lenge med hver og en, men tiden flyr.

Forlagssjef Oda ønsker velkommen.
Theto byr på vakker musikk.
Bokbad!
Bloggeren Jernbanefrua, meg og redaksjonssjef Oda.

Glad, takknemlig og fullstendig utslitt kryper jeg i seng mens minnene om en magisk aften virvler rundt i hodet.

Fredag

Jeg våkner med følelsen av at kvelden før bare var en drøm, men så ser jeg alle blomsterbukettene (som har fått stå i bøtter over natten). Utrustet med den store kniven går jeg i gang med å snitte stilker og sette bukettene i vaser. Men plutselig er kniven borte. Det er ikke mulig! Den kan jo ikke ha gått opp i røyk! Jeg leter og leter, men kniven er ikke å finne. Forfatterhjernen med altfor livlig fantasi begynner å jobbe. Det er en morder i huset! Dette har jeg sett på film. Da jeg en time senere fremdeles ikke har blitt myrdet, skjønner jeg at kniven er blitt stjålet av en morder som skal myrde noen andre og legge skylden på meg. Kniven er jo full av mine fingeravtrykk. En sak er i hvert fall sikker: Jeg kommer ikke til å slappe av før den kniven er funnet.

Hvor er kniven?!

På kvelden går jeg og Thomas ut og spiser med familien min som har kommet fra Sverige. Jeg forteller om kniven og de ler av min livlige fantasi. Når vi kommer hjem leter Thomas etter kniven, han pleier å være bra på å finne ting, men nei, ikke heller han finner den. Jeg sover med et øye åpent i tilfelle morderen (og kniven) har gjemt seg innerst i klesskapet.

Lørdag

Nå begynner både jeg og Thomas å bli smått gal. Vi trekker ut komfyren. Løfter opp mikrobølgeovnen. Søker gjennom fryseren. Jeg bestemmer meg for å flytte en av blomstervasene, og det er da jeg finner den! Midt blant de nydelige rosene stikker det opp et stort knivblad. Mysteriet er løst og vi kan sove trygt igjen.

På kvelden kommer familien på middagsbesøk. Jeg forteller om knivfunnet. «Sa jeg ikke at den var i en vase?» sier stefar Rolle. «Jo, du gjorde vel det.»

Der var kniven!!

Søndag

Jeg har en date med sofaen. I dag er jeg og sofaen bestevenner. Jeg fikk et elektrisk varmepledd av Thomas til jul. Jeg skal bo under det i dag. Håper Thomas komme med mat og drikke. Det er alt jeg har å si om denne dagen.

Mandag

Verden er hvit! Og hverdagen er tilbake. Rart hvor deilig det kan være. Vi har ikke vært bortskjemt med snø i Bergen, men nå ligger den der til glede for både meg og hundene. Men først må vi fylle på mat til pippene. Etterpå får jeg endelig tre inn i Lotta og Blancas verden igjen. Jeg har savnet dem. I skrivepausene kikker jeg innom Facebook og leser de flotte tilbakemeldingene fra dere lesere. Dere skriver så mye fint, og jeg blir varm i hjertet. Jeg skriver litt til, går tur, og skriver enda litt. Slik ser en vanlig dag ut, og nå vil det bli mange vanlige dager fremover. Det er fint når man er så glad i jobben sin som det jeg er.

Tirsdag

Enda en vanlig dag. Herlig! Tur og skriving, tur og mer skriving før jeg skal på vakt på Dyrebeskyttelsen. Hver tirsdag kveld tar jeg imot besøkende på hjelpesenteret vårt. Noen ønsker bare å kose, andre vil melde seg som fosterhjem, bli godkjent for å adoptere eller har spørsmål om dyrehold. Jeg jobber sammen med fantastiske kolleger med et stort engasjement for de svakeste. I dag ble det en rolig vakt. To unge pusejenter var blitt sterilisert og trengte litt ekstra tilsyn etter operasjonen. Alle fikk kos og stell, og efter vakten reiste jeg hjem til min egen flokk for å spise kvelds og se litt på TV før jeg krøp til sengs med en god bok.

Det har vært litt av en uke, og det har vært veldig koselig å dele den med dere!

Jenny ❤


Lyst til å abonnere på Aftenstjernen?

Du får: 

  • Første bok i abonnementet (velg mellom bok 1 eller 2)
  • En pen refleksdusk – du blir både synlig og stilig i mørket!

Klikk her for å abonnere.

2 kommentar(er).
  1. NorskeSerier:

    Hei, Wenche. Det er litt for tidlig å si, men Jenny har tidligere uttalt at det ikke blir en «maratonserie», den blir akkurat passe lang. 🙂

    31. januar 2019 kl 12:44
  2. Wenche Mathisen:

    Hei Jenny,
    Hvor mange bøker kommer i denne serien?

    30. januar 2019 kl 20:53

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Jenny Micko

Jenny Micko (f. 1980) er journalist av yrke, og debuterte med trilogien «Lydias løfte» i 2016. I 2019 kom hennes andre romanserie, «Aftenstjernen».