Dyr og bøker står Jennys hjerte nærmest

Om noen få uker er Aftenstjernen av Jenny Micko i salg – jippi! 🌟 Jenny har tidligere utgitt serien Lydias løfte, men for mange lesere er hun et nytt bekjentskap. Vi ba derfor Jenny om å fortelle litt om seg selv, slik at du blir bedre kjent med forfatteren bak den nye, medrivende serien. 😍

Hvem er jeg, og hvorfor begynte jeg å skrive?

 Jeg heter Jenny og er døpt etter pappas katt. Jeg kom til verden ved akutt keisersnitt på Linköpings Universitetssjukhus, samtidig som Bjørn Borg slo John McEnroe på Wimbledon. Som det eneste produktet av mine foreldre, som gikk fra hverandre tre år senere, er jeg ganske unik.

Nyfødt Jenny og mamma
Nyfødt Jenny og pappa

Barnet Jenny var en merkelig skrue. Jeg levde like mye i fantasiens verden som i virkeligheten. En fantasi som blant annet forestilte seg et flyktningmottak for mus inne i veggen under min seng. Her ble de stakkars musene, som var både kalde, våte og sultne, tatt imot av en rund og god musemor i forkle. Jeg har funnet på historier så lenge jeg kan huske, og de har alltid blitt veldig virkelige for meg.

Jeg vokste opp med å bo annenhver uke hos mamma og pappa. Likt hos begge var at de leste høyt for meg på sengen før jeg skulle sove. Etter hvert ble det kapittelbøker, men jeg fikk bare høre ett kapittel hver kveld. Det ble min drivkraft for å lære meg å lese, slik at jeg kunne lese videre og finne ut hva som skjedde i de spennende bøkene. Straks jeg mestret lese- og skrivekunsten, begynte jeg å skrive mine egne historier, som ofte inneholdt dyr og mystiske hendelser. Og det gjør de vel egentlig fremdeles.

Hagearbeid
Min barndoms favorittbok

Bergen neste!

Som tyveåring pakket jeg mine ting og tang og tre katter, og flyttet til Bergen. På det tidspunktet ante jeg ikke hva jeg ville bli, så jeg søkte meg til servicebransjen der jeg solgte klær og serverte mat og drikke i en årrekke. Som trettiåring begynte jeg på en journalistutdannelse. Det viste seg snart at jeg hadde valgt riktig. Skriving var og er helt enkelt min greie. En av mine lærere var Monika N. Yndestad, og hun må ha sett noe i meg, for hun ble med tiden min mentor. Etter studiene begynte jeg å jobbe som frilansjournalist, og det gjør jeg fremdeles.

Noen år senere skrev Monika på bokserien Fyrstikkpiken, og lurte på om ikke jeg også ville prøve meg som forfatter. Om jeg ville! Men jeg hadde bare skrevet noveller, og tanken på å skrive en hel bok var skremmende, for ikke å snakke om flere bøker. Men om Monika trodde jeg kunne klare det, måtte jeg jo bare prøve. Resultatet ble trilogien Lydias Løfte, som kom ut i 2016. Jeg brukte mye av meg selv og min egen oppvekst da jeg skapte Lydia. Rommet hennes med bringebærtapet er identisk med mitt barnerom hos pappa. Lydia elsker skogen, dyr og bøkene om mesterdetektiven Sherlock Holmes, og hun er skrekkelig nysgjerrig, akkurat som meg.

Dyr og bøker står hjertet mitt nærmest

Jeg elsker å skrive, men også å lese. Bøker er utrolig viktige for meg. De er min terapi og virkelighetsflukt. Jeg leser alltid på sengen før jeg sovner, akkurat som da jeg var barn, og en bok er den beste gaven jeg kan få. Jeg har en skrivebok der jeg noterer tittel og forfatter på bøkene jeg har lest og gir terningkast. Bokanmelderen i meg finner stor fornøyelse i å analysere språk, handling og karakterer, selv om det bare er for meg selv. Så langt i år har tre av tretti leste bøker fått terningkast seks.

Det som ligger mitt hjerte nærmest, er allikevel dyr. Respekt og kjærlighet for dyr har jeg fått med meg fra både mamma, pappa og mine besteforeldre. Jeg spiser ikke dyr og jobber aktivt med dyrevern som styremedlem i Dyrebeskyttelsen Bergen, og som styreleder i Eris Håp – Hjelp til dyr i nød. Hjemmet deler jeg med fire hunder, fem katter og min mann Thomas, som er en fenomenal pelspappa. Sammen leter vi etter et lite småbruk der alle dyr skal få leve for sin egen skyld.

Sammen med hele hundeflokken

Å lansere Aftenstjernen føles stort og uvirkelig

For meg er det en drøm å jobbe hjemmefra og styre dagene selv. Hundene og kattene er svært behagelige kolleger, og det ville nok vært tøft å gå tilbake til en vanlig arbeidsplass nå. Utfordringen er at jeg begynner å bli ganske selskapssyk når Thomas kommer hjem fra sin jobb. Da har han tilbragt dagen i et støyende kontorlandskap og lengter etter fred og ro, ikke en prateglad kone. Men når vi går kveldstur med hundene får jeg plapre i vei, og han er super å diskutere skriveideer med. Med jevne mellomrom trenger jeg å lufte meg litt ekstra og møter gode venner på mitt stamsted som er en irsk pub. Der blir alt mellom himmel og jord diskutert, og jeg får ofte inspirasjon til skrivingen.

Sammen med min mann Thomas

Jeg bor nå i Bergen på mitt nittende år, og et vanlig spørsmål jeg får er om jeg ikke savner familien min. Det gjør jeg selvsagt, det vil si deler av den. Min søster og min ene bror har også flyttet til Bergen, og pappa har funnet kjærligheten på Karmøy. Jeg er virkelig heldig! Julen feires alltid hjemme hos mamma og stefar, og det er årets høydepunkt. For meg er julen magisk, og jeg har aldri sluttet å tro på julenissen.

Julefred

Neste år starter vanvittig spennende med lansering av min nye serie Aftenstjernen. Det føles stort og uvirkelig. Lurer på hva lille Jenny, som smugleste etter sovetid, hadde sagt om hun hadde blitt fortalt at fremtiden hennes var som forfatter – på norsk. 

Jenny


Lyst til å abonnere på Aftenstjernen?

Du får: 

  • Første bok i abonnementet (velg mellom bok 1 eller 2)
  • En pen refleksdusk – du blir både synlig og stilig i mørket!

Klikk her for å abonnere.

1 kommentar(er).
  1. Sigrid Lunde:

    Veldig fin beskrivelse av ditt liv. Alt det beste til deg, og god jul til dere alle!

    13. desember 2018 kl 21:24

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Jenny Micko

Jenny Micko (f. 1980) er journalist av yrke, og debuterte med trilogien «Lydias løfte» i 2016. I 2019 kom hennes andre romanserie, «Aftenstjernen».