Min uke: Yvonne Andersen

EN UKE PÅ FINNSKOGEN

Hyggestund med Fabelsvans

Mens de fleste savner sommeren og gruer seg til høst og vinter gjør jeg litt som bjørnen: forbereder meg til et varmt og godt hi. Nå bor jeg jo i et gammelt spøkelsehus fra 1930 hvor det trekker fra «rottehullene», så varmt blir det ikke om man ikke har vinterveden i hus. Og det har jeg. Nå er hagemøblene ryddet bort og hagen gjort klar for vinterdvalen. Høsten er fantastisk her på Finnskogen uansett vær, fordi vi har stort sett alle løvtrær som finnes i de dype skogene og da blir det et spekter med flammefarger. Nå blir det fyr på peisen hver morgen. Det er fremdeles yatzy-turnering her før Elida skal på skolen. Og på kvelden koser vi oss med kakao eller en kopp sitronte.

Mandag

Mandag er egentlig ukens høydepunkt for meg, for da er det teaterøving. Nå har jeg jammen meg blitt leder for teatergruppa også, kanskje ikke så rart siden det er jeg som skriver de fleste sketsjene. Vi setter opp vår tredje revy neste år, med premieredato 28. februar. I fjor var jeg blant annet den russiske presidenten Putin på scenen. I år kan jeg røpe at jeg endelig får sjansen jeg aldri fikk da jeg sto og sang foran speilet på jenterommet med hårbørsten som mikrofon: Jeg skal være Ginger Spice i Spice Girls.

Gøy med teatergruppa

Tirsdag

Mas-Karin, til høyre på omslaget, dukker selvfølgelig også opp i Årringer-spelet.

Tirsdag var jeg på møte med Teater Glåmdal. Jeg var ganske så spent og nervøs siden jeg skulle levere første utkast av manus til Årringer-spelet som skal settes opp neste sommer, med premieredato 26. juni. Maestro-sjefen ble veldig fornøyd med det jeg hadde fått skrevet, og nå har jeg fått frist til 1. november med å skrive ferdig andre akt. Det er blitt satt opp rolleliste, men ikke alle rollene er blitt utdelt ennå. Så når vi er ferdig med revyen i februar og mars, begynner leseprøvene for Årringer-spelet. Det er allerede satt opp en helg i april hvor Vidar Sandem skal instruere og holde et kurs for skuespillerne. Han har vært sjef for Det norske teatret i flere år og skrevet mange skuespill og hørespill for teater og NRK. Det blir kjempespennende; et utendørsteater hvor publikum bokstavelig talt får være med tilbake til 1907 og Siljas hjembygd, Lunderskog.

Onsdag

Som forfatter blir det veldig mye stillesitting. Skal jeg klare å skrive til jeg blir nitti, må jeg trene. Så jeg har begynt med CrossFit. Det var mine to eldste døtre som fikk lurt meg med i vår, og nå har jeg virkelig funnet en treningsmåte som er bra for meg. Jeg trener minimum tre ganger i uken. CrossFit er gøyalt teamwork. Det blir nesten som å ha personlig trener. I dag hadde jeg Malin, min eldste datter, som trener. Jeg fikk sannelig kjørt meg.

Torsdag

Det ble en kortfattet skrivedag. Jeg ble impulsivt med på visning. Stedet var Norges nordligste sørlandsperle: Svelvik. Det er min yngste datters far som er på utkikk etter hytte hvor han er vokst opp. Skulle det bli den røde, tro? Eller den gule med egen brygge i sentrum hvor Svelvik-fergen gikk forbi og med plommetrær i hagen?

Fredag

Elida er ellevill. Det ble den gule loshytta på brygga. Nå gleder hun seg til sommerferie i Svelvik og til å spise egne plommer i hagen.

Lørdag og søndag

Ukene går sannelig fort. Og det gjør tiden i Årringer også. Akkurat nå er det midtsommer i Lunderskog.

I helgen tok vi en tur til Arons hule. Jeg har faktisk ikke vært der siden jeg arrangerte en lesertur dit for Årringer-lesere. Det er et helt spesielt sted tilknyttet et sagn hvor jeg har hentet inspirasjon til min Aron i Årringer. Både Elida, Taiga og jeg krøp inn i hulen, som er stor nok til at vi kan stå oppreist inni. Vi hadde med kakao og mat og satt og så utover det trolske tjernet. Ganske skummelt å tenke på at på bunnen av dette tjernet ligger levningene av røver-Aron som bodde i hulen på 1600-tallet. Jeg tror ikke jeg hadde våget å overnatte i gapahuken som er satt opp for besøkende her. I hvert fall ikke alene.

I forbindelse med Årringer-spelet neste sommer er det planlagt forskjellige turer og arrangement for de som kommer og skal se forestillingen. For de som skal overnatte blir det laget til en egen bobil/telt-camp ikke langt unna der jeg har huset mitt. Det er planlagt turer som f.eks. Sjutorpsrunden, Finnskogleden og utflukt til Arons hule.

Med andre ord: Det er mye å glede seg til neste sommer. Og ved ukeslutt gleder jeg meg alltid til å våkne mandag morgen, koke kaffe på farfars gamle kaffekjele, sette på meg raggsokker og gå opp i skrivehulen. Jeg føler meg som verdens heldigste som har verdens beste jobb, som kan forsvinne til en annen verden i en helt annen tid. Og så komme tilbake igjen.

Jeg ønsker deg en fortsatt fin høst med mye leseglede!

Klem fra Yvonne

 

0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Yvonne Andersen

Yvonne Andersen, født 1969, er oppvokst i de store grenseskogene i Hedmark. Yvonne debuterte med lyrikksamlingen Åpen kamuflasje i 1996. I 2008 kom hennes første romanserie, Novemberbarn, og i 2013 ble Årringer lansert.