Aron er oppkalt etter Aron i «Årringer»

I forrige uke fikk vi en veldig koselig nyhet fra Yvonne Andersen. En leser har oppkalt sin nyfødte baby etter Aron i Årringer!

Denne e-posten tikket nylig inn til Yvonne:

Heisann, Yvonne!

Mitt navn er Aron André, og jeg har navnet mitt fra din bokserie Årringer. Mamma leser nemlig serien din, og hennes yndlingsperson i bøkene er den utstøtte Aron.

Mamma synes veldig synd på Aron, som jeg er oppkalt etter, og hun liker spesielt godt den episoden der det brenner i høyet hos Silja. Det er nok ikke sikkert jeg kommer til å klare å bære fire bøtter med vann om gangen, men hvem vet? Kanskje jeg også blir like stor og sterk som Aron i Årringer?

Aron, Aron og Thea Elise.

Mamma sier at det er to hendelser til i bøkene hun liker spesielt godt: når Aron er hos doktoren for å ta ut en kule i skulderen, og når han blir godtatt av sin egentlige mor. Mamma innrømmer at hun gråt da hun leste om Arons møte med fru Bøchmann. Alt i alt synes mamma at han er en imponerende person, og hun synes navnet Aron er et kort, men sterkt navn. André kommer fra Andreas, min onkel som døde i en bilulykke i 2007.

Gleder oss til flere bøker!

Hjertelig hilsen den lille Aron André og mamma Thea Elise Dahl.

Dette var utrolig gøy, Yvonne! Hva synes du selv om den morsomme oppkallingen?

– Som forfatter synes jeg det er kjempestas, og jeg blir rørt av at noen blir så glad i de personene jeg har skapt. Å gi navn til barn er jo en viktig sak, det er et navn man skal eie og bruke resten av livet. Og ofte kaller man opp barna etter familiemedlemmer, noen navn går i arv i generasjoner. At det nå finnes en liten Aron i virkeligheten, synes jeg er kjempemorsomt og ærefullt. Navnet Aron er heller ikke så mye brukt.

Thea Elise er kanskje ikke alene om å bli glad i Aron?

– Nei, det er mange lesere som har han som sin favoritt og har trykket ham til sitt hjerte. Jeg fikk vite av en annen leser, Mikal fra Steigen i Nordland, at han også felte noen tårer av samme scene som Thea Elise: da Aron kommer og redder høyet hos Silja og faren hennes.

Det er vel sånne tilbakemeldinger som gjør det ekstra gøy å være forfatter?

–  Absolutt. Jeg blir både glad, rørt og overlykkelig, for da har jeg oppnådd det jeg ønsket – å skrive bøker som berører følelsene til leserne. Jeg vil at de skal le, gråte, bli frustrert og forbannet.

–  Jeg ønsker lille Aron og mammaen hans lykke til. Når han blir litt større skal jeg invitere dem til besøk til Arons hule, stedet i skogen der den virkelige Aron bodde på 1600-tallet, og som inspirerte meg til å skape min Aron i Årringer.

Vi ønsker Aron og mammaen hans alt godt, og håper Aron blir like sterk som Aron i Årringer når han blir stor!

Ukens mest leste innlegg