Min uke: Annikki Øvergård

Vår sommeruke i juni

 Mandag

Selv om vi ofte skriver like mye på helgedager som på hverdager, forsøker vi å gjøre litt forskjell på dagene. Mandag var vi i svømmehallen, som vi alltid er, når vi ikke er på reise. Den ligger bare et par hundre meter fra huset vi bor i, og som regel er det godt med plass både i 25-metersbassenget, varmepoolen og badstua en hverdags formiddag.

Kanskje skulle vi heller funnet et utebad nå i sommervarmen, men utebadingen overlater vi til andemor som svømmer stolt rundt med sitt nye avkom i dammen i Stadsparken.

Tirsdag

Ikke fullt så varmt lenger, så nå prøver vi å få med oss noe fra TV-seriene som går på norsk og svensk TV. Med opptaksboks eller ulike nettjenester kan man se episoder man ellers ville gått glipp av. Vi er stor tilhenger av å se TV-serier når det passer oss. Vi benytter anledning til å slå et slag for en serie som kanskje har gått under radaren for mange. «Herrens veier» er produsert av dansk TV, har gått på NRK og er nå inne i de siste episodene på SVT. En serie om en prost og hans familie, kan det være noe? Jo, sannelig er vi blitt gledelig overrasket over en fortelling med realisme, intens nerve og dramatikk på det menneskelige plan. Og man trenger ikke være opptatt av religion for å ha glede av denne serien, som hever seg langt over mange av krimseriene med sine ofte urealistiske plott og i overkant mye voldsdramatikk.

Onsdag

I går leverte vi et nytt bokmanus i serien Anna fra Røros til konsulent og redaktør. Alltid en liten milepæl, så vi feirer litt sammen med alle svenskene som har sin nasjonaldag i dag, til minne om frigjøringen fra Danmark/Norge i 1523. Dagen markeres med ymse kulturelle innslag og barnetog, litt etter vår egen modell fra 17. mai. Men det må være tillatt å si at svenskene ennå har litt igjen å lære. I Norge får jo ethvert barn sitt eget flagg før det er kommet ut av barnevognen. Flagget følger de fleste opp gjennom alle skoleårene. Her i Sverige stiller kommunen med utdeling av flagg av enklere modell, en slags engangsflagg. Og barnetoget var sant å si ganske kort. Vi skjønner det er vanskelig å snu om på tradisjoner. Men om drøye to uker er det midtsommer, da når feiringen her i Sverige helt andre høyder. Dessuten er de jo med i fotball-VM som starter snart.

Torsdag

Tvers ovenfor huset vårt i Sverige, ligger det et yogasenter med veldig dyktige og hyggelige instruktører. De har drop-in timer, og jeg har semesterkort, så det er bare å plukke ut de timene som passer det noe omflakkende livet vårt. I sommer har de morgenyoga der også. Det er ganske deilig å nærmest gå rett fra senga og over på yogasenter, og ha en time med øvelser før jeg spiser frokost. De har egne timer der for mannfolk også, men enn så lenge har jeg ikke klart å overtale Jan Erik til å begynne.

Fredag

Har man en arbeidsplass man har gode minner fra, er det fint å møte tidligere kolleger. Jan Erik var fra 1990 og i bortimot tjue år knyttet til Avisenes Nyhetsbyrå (tidligere A-pressens Oslo-redaksjon), både som redaksjonssekretær og IT-ansvarlig. Rasjonalisering og nedskjæring i avisbransjen har redusert byrået til fire ansatte i dag, men når det tillyses privat mimrefest, blir vi fort bortimot tretti som møtes.

Gressholmen kro, en kort båttur fra Aker Brygge, hvor vi også hadde sommerfest i «gamle dager», er nylig oppusset og et flott sted å møtes når sommerkvelden er som den var på fredag. Masse mimring og gode minner, og alle var enige om at dette skal vi gjøre om igjen, om ikke så alt for lenge.

(Foto: Tore Bollingmo)

Lørdag

Når vi er i Oslo, det er helg og godvær, er ikke veien lang til bakgården på Asylet. Her sitter historien bokstavelig talt i veggene. Gården er nå fredet og fungerer som bydelshus, i tillegg til at det er restaurant og møtelokaler her. Et perfekt sted for en utepils en lørdag ettermiddag.

Opprinnelig var bygget en kjøpmannsgård, men ble så barneasyl, før det i 1868 ble sykehus. Det var her den aller første sykepleierutdanningen i Norge begynte, da Cathinka Guldberg kom ferdig utdannet hjem fra Tyskland, og begynte å lære opp de første norske diakonissene.

Søndag

På søndag kveld var Annikki invitert til «Klang for verden» i Rælingen. En god venninne og søsteren hennes fylte henholdsvis 60 og 50 år, og i stedet for å ha et vanlig selskap inviterte de til underholdning med hele den musikalske familien sin. Det var inngangspenger og loddsalg, og pengene gikk uavkortet til Shenpen Tibet Aid, denne gang for å hjelpe unge kvinner til videregående utdanning. Ønsker noen å vite mer, og gi støtte, finnes kontaktinfo på denne nettsiden: http://www.shenpen.no/.

På bildet tre av de flinke musikerne i familien, de er alle døtre av medlemmer i det gamle Askøybandet Tomboy.

Ønsker alle våre lesere en fin uke!

Annikki

Anna fra Røros 12 er i salg nå!