I Nattmannens datter skrev May Lis om de mange barneskjebnene på tugthuset i Bergen. Denne gangen har hun forflyttet seg lenger ut mot havgapet, til Alvøen på 1800-tallet, et av landets eldste og best bevarte industristeder. Her forteller hun om hvordan Papirslottet ble til!
Ideen til Papirslottet kom mens jeg gjorde research til Nattmannens datter. Inne på Digitalarkivets sider kom jeg over en Maria Ruus i folketellingen fra 1801, en ung dame med samme etternavn som meg. Hun var konen til kruttmesteren på Alvøen og hadde fire barn. Det var også oppført 28 andre menn og kvinner på Alvøens verk. Navn, alder og stilling var alt som sto om dem. I tiden som fulgte, satte Alvøen seg i meg. Arbeidere, tjenestefolk og eier med familie. Et lite samfunn i seg selv, noen få nes utenfor Bergen. Et idyllisk sted fremdeles. Hvem var menneskene som bodde der?
En ung jente bor i hovedhuset. Mange unge arbeidere befant seg der, de fleste ugifte. Forandret tilværelsen seg når eierne kom for å bo på stedet? Forskjellene mellom arbeiderne som sliter fra morgen til kveld, og rikmannsfolkene som kun har enkle plikter, kan skape gnisninger. Og hvem hadde størst frihet – rikmannsdøtrene eller verkskvinnene? Hva var disse menneskenes ønsker og drømmer for egne liv? Det måtte jo bli en serieroman av dette! Til og med tittelen kom dettende ned i hodet mitt. Papirslottet.
Fra løse tanker til håndfast idé
Jeg leste litt om Alvøens historie, og ble mer og mer giret på å skrive Papirslottet. I november 2014, mens jeg ennå hadde mye igjen av Nattmannens datter (jeg holdt på med bok 26, og serien ble på 40 bøker), sendte jeg en e-post til konsulent Ida om ideen. Svaret jeg fikk var heldigvis oppmuntrende:
Huhei, for en suuuuuuper idé – I like! Rett og slett glitrende gull! Så svaret er et rungende JA – denne romanserieideen ønskes absolutt velkommen.
Da ideen først kom, hadde jeg ikke helt bestemt meg for hvilken tidsperiode jeg ville skrive om. Jeg tenkte litt på Alvøens storhetstid på midten av 1800-tallet, da arbeiderboligene ble satt opp, det ble startet en skole for verksbarna og åpnet en landhandel på kaien.
Men da et par år hadde gått og jeg var ferdig med Nattmannens datter og skulle begynne å planlegge detaljene i Papirslottet, var det en annen tid som fenget meg mer. Nemlig da stedets eiere i virkeligheten måtte selge alt de hadde i Bergen og flytte til lyststedet på Alvøen. Tiden da napoleonskrigene fikk folk til å måtte spise barkebrød og ro ut på åpent hav for å skaffe korn og smugle det hjem igjen. Alvøen ble stedet, og 1808 ble tiden. Like før den dramatiske hendelsen som i historiebøkene kalles Slaget ved Alvøen.
Tittelen Papirslottet
I samme e-postutveksling i november 2014 skrev jeg til konsulenten min at arbeidstittelen for serien var Papirslottet. Til svar fikk jeg:
Liker denne veldig godt, og støtter den helhjertet!
Papir var en viktig del av Alvøen i 184 år, fra papirfabrikken ble åpnet i 1797. Et slott symboliserer storhet, makt og rikdom, men dette er laget av papir, så det er skjørt. Alvøen ligger ved sjøen, er omgitt av vann og avhengig av en foss. En bølge kan skylle innover og gjøre skade, eller ødelegge alt. Den sammenligningen lar jeg Celia bruke når vanskelighetene tidvis bølger innover og rammer familien.
Drøm deg vekk til en annen tid
Mitt mål med serien er at du skal drømme deg vekk til en annen tid, bli underholdt og få et innblikk i dagliglivet blant vanlige mennesker og hva som rørte seg i dem den gangen. Jeg elsker å skrive om Celia og de andre i Papirslottet, og håper at du også vil like den og følge med videre i Celias liv.
PS: Jeg fant aldri ut om jeg er i samme slekt som Maria Ruus, men vi har samme aner, for begge stammer fra Thomas Ruus, som kom fra Nederland tidlig på 1500-tallet. I Papirslottet har Maria Ruus blitt til Marie Reus.
Hilsen fra May Lis.