Håpløst forelsket i «Forglem meg ei»!

I forrige uke var det Stine S. Samuelsen, forfatteren av Forglem meg ei, som stilte opp i spalten Forfatterne svarer.

Du kunne spørre Stine om akkurat hva du ville, og det strømmet inn med spørsmål på Facebook-siden vår. Stine svarte alle som hadde et spørsmål til henne, og her har vi samlet noen av svarene hun ga.

Tusen takk til Stine som stilte opp, og tusen takk til alle som sendte inn spørsmål!

Som lovet har vi trukket ut en av de mange som sendte inn et spørsmål til Stine, og den heldige vinneren av de tre første bøkene i Forglem meg ei + et unikt Forglem meg ei-krus er:

Lillian Staalenblad

Gratulerer!


Spørsmål og svar

Anne Grete:
Hvor kom ideen til serien fra?

Stine:
Ideen til Forglem meg ei kom da jeg satt ute i Orrviken og kikket meg rundt. Det er ikke bare en vakker vik, men ligger og i et område med mye og spennende historikk. Og jeg er både glad i å skrive og i historie, så det å lage denne serien passet veldig godt med begge deler. ?


Hanne: 

Herlig serie, gleder meg til bok 3! Hvor vanskelig/enkelt er det å få til den tidsriktige delen? Den historiske og geografiske biten bør jo stemme med realiteten. Har du bodd i området eller vært der mye? Hvor innhenter man fakta fra, lokale historielag osv.?

Stine:
Jeg har hatt hytte i Orrviken noen år, og jeg ble fascinert av tanken på hvordan det var ved grensefjorden da Norge var under Sverige. Jeg er veldig enig med deg i at det tidsriktige er veldig viktig – både når det gjelder det historiske, men også geografien. Jeg har brukt mye tid på å lese ulike kilder. Alt fra kirkebøker, leksikon til lokalhistorie. Vi er heldige i Norge som har tilgang på så mange historiske kilder. Det er mye vanskeligere å finne god lokalhistorie på svensk. I alle fall for området jeg skriver fra. I tillegg til kilder på nett og i bøker, så har jeg vært heldig å komme i kontakt med et par menn som har stor lokalhistorisk kunnskap. De har vært gull verdt! Jeg tror det er en stor fordel å ha vært mye i området man skriver fra. I hvert fall gjorde det det mye lettere for meg – særlig når jeg skal skildre området.


Randi:
Hvor tar du inspirasjonen fra? Går du ut fra noen spesielle personer du kjenner?

Stine:
For meg så var det stedet Orrviken som var inspirasjonen til Forglem meg ei. Og siden jeg alltid har hatt lyst til å skrive og er glad i historie – så ble det til en serieroman. Personene er fullstendig oppdiktet. Ganske spennende å bli kjent med menneskene i serien – selv om det er jeg som bestemmer hvem de er – både med egenskaper og utseende. Håper du vil lese om Laura etter hvert.

 

Kjersti:
Jeg må virkelig si du klarte å fange meg med første bok. Du forteller så levende om plassene. Så mitt spørsmål er: Har du bodd der i perioder eller bare på hytte?

Stine:
Tusen takk, Kjersti! Jeg har hatt hytte i Orrviken noen år. Det er et litt tungvint sted å komme til siden det ikke er bilvei. Men jeg har tilbrakt maaaange døgn der. Både lange sommerferieuker og helger både vår og høst. Selv om jeg ikke lenger eier en del av vika, så kan jeg bare lukke øynene og vips så er jeg der. Det er en fordel å være godt kjent på stedet man skriver om.

 

Anne-Lise:
Hvor tok du hovedpersonene fra, og hvorfor så vakre og med så fine navn? Venter spent på neste bok, håpløst forelsket i denne serien. ❤

Stine: Så herlig med en forelskelse i serien! Tusen takk. ? Laura bare dukket opp da jeg fant ut at jeg ville skrive fra Orrviken. I starten het hun riktignok noe annet, men jeg er veldig fornøyd med navnet hun endte med. Og navnet Ville fant jeg i kirkebøkene fra området. Det med navn er ganske så viktig for meg. De må jo passe til tiden de skal være fra, og så må de «kle» personene. Og så må navnene være lette å huske – og å holde fra hverandre. Det er nok ikke alle folkene i serien som er like vakre. Men de nydelige illustrasjonene til Sanne Bramsen hjelper godt på.

 

Hilde:
Har du planer om å skrive flere serier i fremtiden, eller tenker du på frittstående romaner?

Stine:
Jeg tror nok jeg kommer til å skrive en serieroman til. Synes det er kjempegøy! Men må også innrømme at jeg har litt lyst til å skrive en ungdomsroman. Jeg jobber jo i skolen og ser hvor stor glede mange av ungdommene har av å lese. Vi får se. ?

 

Lillian:
Hvor finner en alle faktaopplysninger en trenger for å skrive en sånn serie? Har lest første bok og likte den godt. Fantastisk flott skrevet.

Stine: Så hyggelig tilbakemelding! Tusen takk. ? Jeg har funnet opplysninger over alt. I gamle bøker, på nettet og i lokalhistoriske bøker. Og en del har kommet fra gode hjelpere som kjenner området og historien godt. Håper du vil fortsette å lese om Laura.

 

Solveig:
Er alt du skriver fantasi? Eller er noe selvopplevd?

Stine:
Nei, her er det nok fri fantasi. ? Det eneste som er lånt fra virkeligheten, er det triste forhistorien til Ville. Den er hentet fra en kjær venn som fortalte meg om bestefaren sin.

 

Vigdis:
Har prosessen med å få gi ut denne serien vært enkel eller har det tatt år?

Stine:
Det har sannelig tatt år! Jeg begynte på fortellingen om Laura i 2013. Jeg var kjempeheldig og fikk intensjonsavtale med Cappelen Damm med en gang. Det er jeg skikkelig stolt av. ? Men det er ikke bare Lauras liv som krongler seg til innimellom. Også mitt liv gjør det. Så jeg hadde nesten et par år hvor jeg ikke skrev noe som helst. Men så kom jeg i gang igjen, og nå er serien endelig ute.

Ukens mest leste innlegg