Utsikt mot havet: Her bor personene i Morild

Har du begynt å lese Morild? Da har du kanskje sett for deg hvor øya Mydla ligger og hvordan det ser ut der Frida bor? I dette innlegget tar Torill deg med til Morild-land!

Fra Kleppesjøen i Sund, mot Strøno. Bak ligger Folgefonna og Hardangerfjorden.

Kjære leser,

Jeg har lyst til å presentere deg for stedene personene i Morild hører hjemme – der de er født og oppvokst.

Frida er oppvokst på øya Mydla, et sted der himmelen er høy og utsikten er vid. Det vakreste sted på jord, som Frida ville ha omtalt det som, der fjellene blåner i øst, og himmelen står i flammer i vest. Det er bare en liten hake ved det, øya finnes jo ikke, så hvordan skal jeg da presentere den for dere?

Vel, jeg kan prøve. 🙂

Hvor ligger Mydla?

Bildet under viser sjøen som vasker over fjøresteinen på Klokkarvik, som ligger sørøst på øya Sotra. Her rodde mydlafolket over i færingene og åttringene sine til kirke om søndagen. Bildet viser utsikten mot sør, mot Austevoll. Man kan skimte fergen fra Halhjem i Os. Enda lenger sør ser man Tysnes, der Fridas far, Villik, kommer fra. Mot øst ligger Folgefonna og Hardangerfjorden der de fire mennene fra Mydla forliste, med tragisk ende for tre av dem. Vi vet jo hvem som overlevde.

Så hvor finnes Mydla? Til venstre i bildet skimter vi spissen av Buarøyna, som ligger et lite stykke syd for Lerøy og Bjelkarøy. Så da kan vi si at om Mydla hadde eksistert, hadde den ligget midt på bildet. Da har vi plassert Mydla, sånn noenlunde.

Hvordan ser det ut på Mydla?

Det er flatbeitet av saueflokker, så trær finnes det lite av. Foruten noen rognetrær, vindskjev furu, små lunder av ospeskog hist og pist, brake(einer) og lyng, finnes det ikke vegetasjon. Det ser kanskje slik ut en vinterdag på Mydla:

Dette bildet er fra Sekkingstad, stedet jeg er oppvokst, og året er 1970. Saueflokken tilhørte oss. Sauene hadde vi navn på, og jeg husker noen: Svartnaso, Grylerten, Finesauen, Foten og værene Truls og Pelle.

Solvik

I billedsamlingen til Unversitetsbiblioteket i Bergen har jeg funnet bilder av et gammel handelssted nord på Sotra, som heter Solsvik. Om vi tar bort knausen bak husene, minner det meg om slik jeg forestiller meg Solvik.

Det dukket også opp et underlig sammentreff da jeg leste om Solsvik i Fjell Bygdebok. Min karakter, Engel, hadde en navnebror. Det fantes en væreier på Solsvik som het Engel Engelsson. Han kom fra Os og ble gift med enken etter handelsmannen der, og sammen drev de handelsstedet frem til eldste sønn fra enkens første ekteskap tok over.

Denne sønnen fant sin hustru blant folket der ute og det skapte stor forskrekkelse hos den fine familien i byen. Hun het Malene og var vakker med et herlig gyldent hår. De fikk 19 barn sammen.

Bildet under viser hvordan en hektisk dag kunne se ut når dampen la til kai på handelsstedet. Årstallet er 1935.

Fotoeier: Universitetsbiblioteket i Bergen. Fotograf: Olai Schumann Olsen
Båter til kai ved Solsvik. Fotoeier: Universitetsbiblioteket i Bergen. Fotograf: Ralph L.Wilson

 Utsikt mot byen

Parkveien på Nygårdshøyden. Fotoeier: Universitetsbiblioteket i Bergen. Fotograf: Knut Knutsen

Engel er en ung mann fra borgerstanden i Bergen. Han er født med sølvskje i munnen, men det gjør ham ikke lykkelig. Han liker ikke å bli tvunget ut i havgapet til en tilværelse som væreier på Solvik. Han er stesønn av en velstående, mektig kaffeimportør, og familien bor på Nygårdshøyden i en flott villa.

Nygårdshøyden og Kalfaret er stedene der de velstående borgerne bygget sine praktvillaer på slutten av 1800-tallet. Nå er det Universitet i Bergen som dominerer dette området. I 1970-årene kjøpte universitetet opp eiendommer på Nygårdshøyden og mange villaer ble revet.

Parkveien. Villaene til høyre finnes ikke lenger. Fotoeier:Universitetsbiblioteket i Bergen. Fotograf: Atelier KK

Vandring på Nygårdshøyden

Jeg tok meg en tur dit og fotograferte, og da var det som om jeg så omgivelsene på en helt ny måte. For plutselig gikk jeg i Engels fotspor. Jeg vandret sammen med ham fra familiens hjem i Villaveien ned de bratte trappene til Møhlenpris, der vennen hans, arkitekt Wilhelm Bille Bull bor, eller gjennom byen mot Kalfaret, der den andre vennen, Adam Henriksen bor. Vakre høstfarger og flotte, kreative dekorasjoner krydret opplevelsen.

Fra museumshagen.
Lysende stjerne i treet i Welhavensgate.

Mens jeg sto på Nygårdshøyden og betraktet de gjenstående villaene som omkranser universitetsbygningene, visste jeg godt hvilke villaer som inspirerte meg da jeg beskrev familien Dolves hjem.

Det første er Villaveien 9, tegnet av arkitekt Schak Bull for Joachim Ehrenreich Lehmkuhl og oppført i 1885. Nå er bygget eid av Universitetet i Bergen og heter Knut Fægris hus.

Kan så absolutt være en rik kaffeimportør verdig, ikke sant?

Det andre huset jeg ble inspirert av er dette. Villaveien 5 ble oppført i 1887 av skofabrikant John.W.Scarborough og hadde etter ham forskjellige eiere før Steinerskolen flyttet inn i 1950-årene.

Dette huset i Parkveien er nå et hotell, men det ble ferdigstilt i 1890 og var hjemmet til en velstående forretningsmann, før det ble solgt til konsul Conrad Mohr, som var en god venn av selveste Edvard Grieg.

Når Engel besøker arkitektvennen herr Bull, går han kanskje ned denne trappen, eller en av de mange andre trappene som bringer byfolket fra Villaveien til Ole Vigs gate på Møhlenpris.

Frida har ikke ferdes i disse strøkene, hun føler at hun ikke har noe der å gjøre. Når mydlafolket ror inn til byen, legger de til på Nordnes, tar inn på bondestua der, selger fisken på Torget og handler det de trenger i butikkene Strandgaten. Hvem trenger å utforske noe mer enn det?

Mon tro om noen kommer til å utvide hennes horisont og presentere henne for Bergens finere strøk?

Den som leser får se. 🙂

Har du ennå ikke lest første bok i Torills nye serie?
Bestill den helt gratis på norskeserier.no!

Har du lyst til å abonnere på Morild?
Første bok i abonnementet er gratis, og du får også en designsaks i velkomstgave.

0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Torill Karina Børnes

Torill Karina Børnes, f. 1967, kommer fra øya Sotra utenfor Bergen og bor i Ytrebygda med mann og barn.