Juletreet i gamle dager

Lille julaften. Den store pynte-juletreet-dagen! Pyntingen av juletreet i den fineste stas markerer for mange slutten på julestria og begynnelsen på høytiden. Ann-Christin Gjersøe, som skriver Hvite hjerter, forteller om juletreets historie i Norge. God jul!

I disse dager bæres tusenvis av trær inn i de norske hjem for å pyntes. Etter å ha blitt omhyggelig valgt ut, enten hos torgselgeren eller i skogen, får det stuens hedersplass, som midtpunkt for julefeiringen.

Julekort fra Tyskland, ca. 1910. Kilde: Nasjonalbiblioteket
Julekort fra Tyskland, ca. 1910. Kilde: Nasjonalbiblioteket

Juletreet er et av de sterkeste symbolene på vår jul, og er en tradisjon som fikk rotfeste her til lands i 1870–1880-årene, da juletrær ble vanlig blant de brede befolkningslagene i by og bygd. Før den tid var det sjelden å se juletrær i andre stuer enn hos godseierne på landet og hos velstående embetsmenn i byene.

Familie samlet rundt juletreet i 1890-årene.
Familie samlet rundt juletreet i 1890-årene.

Skikken med å pynte juletrær ser ut til å kunne spores tilbake til Sør-Tyskland, Sveits og Riga på 1500-tallet, da håndverk- og kjøpmannslaug pyntet trær utendørs og i offentlige lokaler. På 1600- og 1700-tallet spredte skikken seg videre til private hjem, og foruten epler og søtsaker, som var den opprinnelige juletrepynten, ble trærne nå pyntet med roser av papir i ulike farger, lys og en stjerne i toppen, som et symbol på Bethlehemsstjernen.

Ut og finne juletre, 1909. Foto: A.B. Wilse, Nasjonalbiblioteket
Ut og finne juletre, 1909. Foto: A.B. Wilse, Nasjonalbiblioteket

I Norge har man i hovedsak brukt gran- og furu som juletre, men på Vestlandet har man også tatt einer i bruk: kvister eller en busk ble spikret til veggen, bundet til en sengestolpe, eller surret fast til en kjepp eller lignende som man satte på gulvet. I mange hjem har det dessuten vært vanlig å ta inn grønne vekster som kristtorn, gran- og furukvister i julehøytiden.

Juletrepynten har som regel vært enkel og hjemmelaget, men de som hadde råd kunne få kjøpt «eksklusiv» pynt, som forgylte glasskuler. Rundt århundreskiftet var det vanlig med spiselig juletrepynt, slik skikken også hadde vært på kontinentet: kremmerhus fylt med mandler eller annet godteri, rosiner trukket på tråd og små kringler. «Juletrekjeks» kunne man få kjøpt i kolonialen; dette var små, runde kjeks pålimt glansbilder.

Fiskerens juletre, 1908. Foto: A.B. Wilse, Nasjonalbiblioteket
Fiskerens juletre, 1908. Foto: A.B. Wilse, Nasjonalbiblioteket

Trærne ble også pyntet med flettede kurver laget av papir eller glanspapir i flere farger, lenker og halmfigurer. Parallelt med at juletreskikken fikk fotfeste kunne man også få kjøpt juletrelys, men i mange hjem var det vanlig å lage egne julelys; disse ble festet til treet med ståltråd og lodd eller egne lyseholdere. Etter hvert ble det også vanlig å pynte treet med flagg og glitter.

 

Mor i huset tenner julelysene. 1902, A.B. Wilse (foto).
Mor i huset tenner julelysene. 1902, A.B. Wilse (foto).

Å lage lys var en viktig del av juleforberedelsene –  foruten å være en nødvendighet i en tid da elektrisiteten ennå ikke hadde gjort sitt inntog, skulle lysene pryde juletreet. Før stearinlysenes tid, var det fåretalg som ga de fineste lysene. Fårene ble gjerne slaktet om høsten, og dermed kunne også lysdypping ta til. Talgen måtte først renses omhyggelig for kjøttrester, hinner og blod. Deretter ble talgen smeltet, og lysvekene dyppet i fettet. Etter hvert som fettlagene størknet, ble lysene tykkere og når lysene var ferdig, ble de hengt opp eller gjemt for at musene ikke skulle forsyne seg. De fineste ble spart til jul, «smålysene» ble brukt i kjøkken eller stue utover vinteren.

Ung kvinne dekorer juletre. Marcel Rieder (1898), Wikipedia.
Ung kvinne dekorer juletre. Marcel Rieder (1898), Wikipedia.

På hvilket tidspunkt treet skulle pyntes, og hvem som skulle gjøre det, har nok variert opp gjennom tidene – og fra hjem til hjem. Noen steder har det tradisjonelt vært barnas oppgave på julaften, mens foreldrene var opptatt med de siste forberedelsene i huset før julen kunne ringes inn. Men tidligere, og kanskje særlig blant «de kondisjonerte», var det vanlig at barna ikke fikk ta del i juletrepyntingen. Juletreet ble pyntet bak lukkede dører, gjerne i finstuen, og først da lysene var tent, fikk barna se treet i all sin prakt.

«Glade jul» av Viggo Johansen (1891), Wikipedia
«Glade jul» av Viggo Johansen (1891), Wikipedia

Til slutt vil jeg få ønske dere alle en god jul og alt godt for det nye året!

Julehilsen fra Ann-Christin

Foto: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Foto: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Kilder:

  • Store Norske Leksikon
  • Nasjonalbiblioteket
  • www.digitaltmuseum.no
  • arkiv.ostfoldmuseene.no
  • Wikipedia

Ann-Christin Gjersøe bor sammen med mann og barn og veldig mange sauer på en gård med røtter tilbake til 1500-tallet, i Re i Vestfold. Hvite hjerter er Ann-Christins andre romanserie. Serien har handling fra Nøtterø på begynnelsen av forrige århundre. Der blir vi kjent med Amelia, Ingrid og Ellinor, tre sterke, unge kvinner som alle har en tilknytning til Ekely Hospital for mødre og barn. Les mer om Hvite hjerter på norskeserier.no.

Omslag Hvite hjerter

0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ann-Christin Gjersøe

Ann-Christin Gjersøe (f. 1975) bor i Re, i hjertet av Vestfold. Hun er utdannet førskolelærer, men har arbeidet som forfatter siden 2003.