Julefeiringen er en av våre favorittradisjoner. Noen sider ved den har holdt seg så godt som uforandret gjennom årenes løp, mens andre har endret seg betraktelig, som vi skal få se i dagens innlegg fra Liv Almendingen, som skriver Bare Maja.
Juletradisjonene har endret seg mye gjennom tidene, og de er fyldig beskrevet i mange av romanseriene våre. For hundre år siden kunne forberedelsene bestå av måneders slit med rundvask av hus, ølbrygging, baking, voksstøping og slakt. I dag gjør vi det langt enklere. Hjemmene er lettstelte, og hjelpemidlene er mange. Og hvis vi vil, kan vi kjøpe ferdige julekaker på boks og surkål i poser.
Men de aller fleste har beholdt juletreet, selv om noen er store, noen små, noen ekte, og noen i plast. Likevel var nok forskjellen enda større på Majas tid. De velstående kunne ha store trær med flott pynt og godteri, mens andre ikke hadde tre i det hele tatt, eller som Hedvig og Einar, et «stokketre».
Tre eller ei, stri eller fri – jul blir det!
Med et lite utdrag fra den nyeste Bare Maja ønsker jeg dere alle en velsignet jul med masse lys og glade dager!
Klem fra Liv
Hjem til jul
Hjem til jul. Plutselig var det som om Kjerstina kjente duften av appelsiner med nellikspiker i. Moren hadde selvsagt ikke hatt råd til den kostelige frukten, men nellikspiker hadde de, og så fikk de høre den velkjente historien om Appelsin-Herman så levende at både Maja og hun fornemmet den søte lukten av herligheten. Herman hadde vært en fattig Kristiania-gutt før han begynte å selge appelsiner fra en håndkjerre. Senere var han både blitt sirkusartist og hurtigløper, og hadde endt opp i Russland, der han handlet med diamanter.
Herman ble en overordentlig mektig mann, hadde moren pleid å avslutte den eventyrlige fortellingen, og det var fordi han våget mer enn andre.
«Våget mer,» hvisket Kjerstina mot den hvite veggen. Hun hadde også våget, men ikke noe slikt som det kom noe godt ut av. Hun bet seg i underleppen. Eller ville det? Joar. Bare navnet hans fikk det til å gå et hett støt gjennom kroppen. En stund hadde han bare vært koksdrengen for henne, men snart hadde vennskapet deres vokst utover akingen og rusleturene. Hun hadde visst at hun ikke burde gi etter for den brennende attråen, men så hadde hun tenkt: Jeg gjør det! For hva hvis sanatoriet blir mitt siste oppholdssted, og jeg aldri har levet?
Utdraget er fra Bare Maja 6: Når fortiden vekkes, som er i salg i dag. Klikk her eller på bildet av boken for å lese mer.
Vil du lese mer om Bare Maja 7: Mirakler og Stjernespill, som kommer i salg 23. januar? Klikk her eller på bildet av boken.
