Seterlivet

I bok 22 av Rosemalt, som er i butikken fra 22. august, er det ungjenta Andrine som er budeie på setra til Lie. Hun går der og fyller dagene med plikter, fra tidlig morgen til sene kveld, mens hun drømmer om odelsgutten Johannes.

Seterlivet for godt over hundre år siden, hvor forskjellig var det fra det vi kan oppleve i dag? Mye har endret seg, men mangt kan man også føle på kroppen den dag i dag.

Hver sommer reiser vi opp til Såttåhaugen, setergrenda ved Forollhogna Nasjonalpark, på grensen mellom Nord-Østerdal i Hedmark og Trøndelag. Her har det vært setring i generasjoner, og er det fortsatt.

Seterliv i generasjoner.
Jan Erik som ung, tidlig på 1960-tallet, på setra sammen med søster Vigdis og mor Emma. Bjellekua Vennlig til venstra, modell for bjellekua i Rosemalt.

Turister som vi er, slipper vi å gå i fjøset og ta stellet der tidlig på morgenen. Men vi fornemmer barskheten i klimaet når gradestokken viser ned mot minus fem, det er rim i graset og turen til utedoen er en frisk opplevelse.

Når setervollen ligger på nærmere tusen meters høyde, må man regne med frostnetter.
Når setervollen ligger på nærmere tusen meters høyde, må man regne med frostnetter.

Ovnen brant ut for flere timer siden, så det tar tid å få varmen i seterstua, der det ikke er strøm og all oppvarming skjer med vedfyring.

Utenfor setra kan vi høre den sprø klangen fra messingbjellene til flokken med nærmere hundre sau, av rasen gammelnorsk spelsau. De oppsøker setertunet på morgenen for å slikke i seg salt fra steinene som ligger der. Sauerasen har noe urnorsk over seg, med sitt spesielle uttrykk og den lange ullpelsen som kommer i mange ulike fargesjatteringer. Siden skal det bli til vakre skinn, men det vet de ikke nå. Litt lengre utpå morgenen kommer kuene fra nabosetra forbi vollen der vi bor, ferdig melket på morgenen og klare for en ny dag på fjellbeite.

Barske og vakre dyr som vekker oss med sprø ringling fra mange titalls messingbjeller tidlig på morgenen.
Barske og vakre dyr som vekker oss med sprø ringling fra mange titalls messingbjeller tidlig på morgenen.

Vi sliter oss ikke ut på seterarbeid, med melking, koking av ost, kinning av smør og alt det andre Andrine i Rosemalt gjør. I stedet går vi turer i det vakre fjellet. Og når vi er tilbake på setra kan det være godt å fyre opp badstua og sette seg i stampen, som de også gjorde i gamle dager, om enn ikke i utide.

Og etter en lang dag, og en runde i stampen, smaker maten ekstra godt. Skjørost og rømme er tradisjonskost. Tidligere laget de det selv, nå kan det kjøpes der det selges produkter fra Rørosmeieriet. Sammen med spekemat, flatbrød og øl blir det et lite herremåltid.

Skjørost og rømme.
Skjørost og rømme: Tradisjonskost som har fulgt seterlivet i generasjoner.

Fortsatt god sommer!

 

Hilsen Annikki Øvergård

0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annikki Øvergård

Annikki Øvergård er et pseudonym for Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård. De har tidligere utgitt serien «Rosemalt», og skriver nå på «Anna fra Røros».