Endelig: I morgen lanseres Hvite hjerter! I anledning den store dagen forteller Ann-Christin mer om bakgrunnen for serien – hvordan ideen ble unnfanget, hvordan arbeidet gikk til og hvor hun hentet inspirasjon. Dette er spennende lesning!
Ideen til Hvite hjerter fikk jeg for nøyaktig ti år siden, sommeren 2006. Jeg husker dagen godt, for det var samme dag som Livsarven, min forrige serie, ble lansert. Deler av dagen ble tilbrakt på Norsk Folkemuseum, der jeg sammen med redaktør og konsulent fra forlaget blant annet fikk en omvisning i Farmasihistorisk Museum. Å gå inn i apotekoffisinet fra siste halvdel av forrige århundre var som å gå inn i annen tid, og den spede kimen til Hvite hjerter var sådd.
Å skape et historisk korrekt bilde av en tid og et miljø ingen i dag har opplevd er ikke enkelt – kanskje også umulig. Men å skrive fra begynnelsen av 1900-tallet har en stor fordel: kildene er mange! Ikke minst finnes det mange fotografier fra denne tiden, som gir uvurderlig informasjon om klesdrakter, interiør, arkitektur og tekniske nyvinninger. De skriftlige kildene er også rikelige, og ikke minst lett tilgjengelige etter å ha blitt digitalisert og lagt ut på Nasjonalbibliotekets nettsider.
Foruten å være en kilde til informasjon, er gamle fotografier en stor inspirasjonskilde. Da jeg begynte å arbeide med Hvite hjerter, lette jeg derfor etter fotografier som kunne hjelpe meg med å danne et bilde av hvordan livet på Ekely Hospital kunne ha artet seg. Gamle fotografier har den egenskapen at de setter fantasien i sving – hvilke historier skjuler seg bak ansiktene og husfasadene?
Fotografiet til høyre er tatt utenfor epidemiavdelingen på Ullevål sykehus, 1905. (Foto: A.B. Wilse, eier Oslo Museum.)
Riksarkivet skjuler mange skatter, og noen gjør mer inntrykk enn andre. Denne sykejournalen er fra Rikshospitalets barneavdeling og er arkivert under pasientjournaler fra 1911. Journalen forteller at Signe Marie Syversen, arbeiders datter, 7 uker gammel, født i Kristiania, ble innlagt 12. oktober 1910 med diagnosen «dyspepsia» – som datidens legebøker kan fortelle at er et samleord for «alle Fordøjelseslidelser overhovedet og betyder ordret: daarlig Fordøjelse». Heldigvis gikk det bra med piken, hun ble utskrevet helbredet 19. januar 1911.
Omfattende kildemateriale er et godt utgangspunkt for å kunne danne seg et bilde av tidligere tider, men hverken fotografier, pasientjournaler eller lærebøker sier noen om hvordan det var å leve i en annen tid. Det kan vi bare forsøke å forestille oss. Men selv om tidene endrer seg, vil noe aldri forandres:
Ti sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.
– Sigrid Undset
Hvite hjerter lanseres 15. august – se lanseringsfilmen her: