Hvite hjerter: Søsteruniform anno 1911

Sykepleiernes uniform har unektelig endret seg mye i årenes løp – noe dagens sykepleiere antagelig er glade for! Samtidig har kanskje noe gått tapt på veien?

På begynnelsen av 1900-tallet var det ennå ingen ensartet søsteruniform, men sykehusenes uniformer var likevel nokså like og besto som oftest av kjole, smekkeforkle, hodekappe, cape og krage/mansjetter, i tillegg til underkjole, strømper og sko. Nålen var også en viktig del av uniformen.

Ulike uniformer 1911
Fra venstre: Røde Kors’ uniform (1911), Norske Kvinners Sanitetsforenings uniform (1912), sykepleier (1911), diakonisse (1914). Fotograf: Gustav Borgen, eier Norsk Folkemuseum.

Kjolen: For å markere hvorvidt man var søsterelev eller ferdig utdannet sykepleierske, og også hvilken rang man hadde som sykesøster, kunne uniformkjolene ha ulike farger. På Ekely bærer derfor søsterelevene og hjelpesøstrene lysegrå kjoler, mens de som er ferdig utdannet bærer en lyseblå kjole. Kjolelengden fulgte moten, eller kanskje snarer det som ble ansett som anstendig – på begynnelsen av 1900-tallet skulle den være fotsid, mens den senere ble stadig kortere, før kjolen ble erstattet med vår tids bukseuniform.

Florence_Nightingale_three_quarter_length
Florence Nightingale (1820 – 1910), grunnlegger av den moderne sykepleien.

Hodekappen: I tidligere tider var det utenkelig at en «ærbar» kvinne beveget seg utendørs uten hodeplagg, noe som antagelig er opprinnelsen til sykepleierskenes hodekappe. Da Florence Nightingale grunnla sin sykepleierutdannelse i London i 1859, måtte søsterelevene bære en brun kjole, hvitt forkle – og en hvit hodekappe. I likhet med kjolen kunne kappen markere hvor man befant seg i «hospitalhierarkiet» – utformingen (størrelse, bånd/rysjer) kunne røpe hvorvidt man f.eks. var «menig» søster eller oversøster. Noen steder bar man dessuten slør i stedet for kappe. Ved noen sykehus kunne man heller ikke bære kappen før prøvetiden var   bestått, men de fleste steder ble den båret av «hygieniske grunner».

Forkleet: Disse kom i flere varianter. Noen forklær var todelte, med en smekke og et separat forkle – antagelig av praktiske grunner. Om den ene delen ble tilskitnet, behøvde man nødvendigvis ikke å koke hele forkleet. For meg kan det likevel se ut til at det tradisjonelle «smekkeforkleet» var det mest vanlige. Forkleet dekket store deler av kjolens skjørter og ble kneppet bak i ryggen og holdt oppe med seler som skulles krysses i ryggen.

Cape Medscape (2)
Sykepleierske (1909), kledd i cape. Fotografiet er hentet fra www.medscape.com.

Cape: Marie Joys, som arbeidet som sykepleierske fra 1892–1933, skriver i sin bok Erindringer at hun ikke turte å vise seg på «offentlig gate» i bare kjole og forkle og dekket seg derfor til med en lerretskrave. Gamle fotografier, særlig fra England, viser at en sykepleierske på begynnelsen av 1900-tallet ofte bar en cape – kort eller lang – når hun beveget seg utendørs.

OB.NW1197 (2)
Sykepleierske (1901), Rikshospitalet, antagelig diakonisse, med ermbeskyttere. Foto: Einar Onsum, eier Oslo museum.

 Krage, mansjetter og ermebeskyttere: Ikke alle uniformer hadde halskrage, og det var også ulike meninger om hvor lange kjolens ermer skulle være – og hvor hensiktsmessig det var å bære mansjetter. Noen mente at korte ermer på uniformen var «absolutt forkastelig» og sverget til lange ermer som kunne trekkes opp.  Både kragen og mansjettene var løse, slik at disse kunne kokes uavhengig av kjolen. Begge deler var nok først fremst inspirert av datidens mote, i likhet med hodekappen, for om man skulle utføre «fysisk pleie» skulle mansjettene tas av. Samtidig kan man tenke seg at om de ble tilsmusset i arbeidet, var det enklere å skifte til rene mansjetter enn at hele kjolen måtte kokes. Ermbeskyttere ble brukt ved «urent» arbeid.

 

Søsternål collage FB
Ulike søsternåler, alle fra de første tiårene av forrige århundre. Foto: www.petersnursingcollectables.com.

Nålen: Å være sykepleierske i første halvdel av 1900-tallet innebar store forsakelser, og lenge var det et yrke som var uforenlig med å være mor og hustru – valgte en sykepleierske å inngå ekteskap, mistet hun retten til både søstertittelen og nålen. I tiden da sykehusene utdannet sine egne sykepleiere, var det sykehusene selv som delte ut «søsternålen». Senere ble det vanlig at man som elev mottok en studentnål, før man som ferdig utdannet kunne smykke seg med sykepleiernålen. På Ekely bærer både søsterelever og de andre søstrene samme nål. Halsbrosjen har inskripsjonen Ekely Hospital Anno 1897, og i midten, omkranset av fem siselerte sølvroser, er et hvitt emaljert hjerte felt inn – inspirert av det internasjonale symbolet for sykepleie, et hvitt hjerte.

Kilder:

Dansk Sygeplejehistorisk Museum https://dsr.dk

Vestfoldminne 2002 – Streiftog gjennom helsevesenets utvikling i Vestfold

www.digitaltmuseum.no

Store norske leksikon www.snl.no