Vi har fått en baby i huset …

Mye er skjedd siden Jordmoren ble skrevet. Vi har fått en baby i huset, en overenergisk villstyring av en katt. Han trekker ut kabler, pang!, så er skjermen svart. Det kostet ingenting å få ham, men jammen er han blitt kostbar. Mange av møblene våre er uselgelige nå. Men så skrur han på sjarmen igjen, og er både blid og kjælen.

Jeg må innrømme at jeg er ikke like ung lenger. Jeg klarer ikke lenger å skrive 13 sider, 3500 ord, hver dag, uke ut, uke inn. Jeg skriver langsommere. Og arbeidsdagene blir lenger, selv om jeg er oppe før klokken 6. Det tar tre uker å gjøre et førsteutkast. Så tar det en uke til å lese igjennom, rette, endre, før det går til min kjære konsulent, hun som har vært med meg hele tiden, også gjennom Lokketoner.

Det kan gå et par uker før jeg får manuset tilbake, men så er det på den igjen, vurdere kommentarene og skrive om. Det hender at alt også må gå enda en runde. Så de som tror at en seriebok blir frest ned i løpet av et par ettermiddager, må gjerne tro om igjen.

Mellom 9 og 11 om morgenen, drikker jeg enten kaffe eller Coke Zero på stamkafeen min. Coke Zero gjør visst noe med hukommelsen, men jeg har glemt hva det var. Likevel er jeg fremdeles i arbeid, for historien kverner i hodet på meg. Også når jeg er ferdig med skrivingen. Fantasien gir meg aldri fred.

Jeg føler ofte at jeg ikke sitter og dikter, men at jeg lytter. Jeg kjenner heltinnen min, Gjertrud, ut og inn. Likevel kan hun overraske, overta styringen. Jeg ser henne, hører henne snakke, leser tankene hennes. Men hun snakker fremdeles nordmørsk. Så må jeg oversette, slik at mine kjære lesere skal forstå hva hun sier.

Illustrasjon: Vebjørn Strømmen
«Jeg både ser og hører Gjertrud». Illustrasjon: Vebjørn Strømmen

Det viser seg at vår barske, men hjertegode Gjertrud er blitt tatt godt imot av leserne. Da hun bare hadde en gjesterolle i Jordmoren, visste jeg ikke så veldig mye om henne. Nå vet jeg mye mer, og det er en god følelse for en forfatter.

Når jeg er tidlig oppe på morgenen, er det alltid katten som tar imot meg. Den mjauer og klager over en ensom natt – og at det er tomt i matskålen. Har han gjort noe dumt, er han ekstra innsmigrende, gnir snuten mot nesen min og stryker seg inntil anklene mine. Da blir jeg nervøs og må sjekke hva han har foretatt seg.

Jeg ønsker alle mine lesere en fortsatt god vår og deilig sommer!

Sigrid.

0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Sigrid Lunde

Sigrid Lunde er psevdonymet for en forfatter med tre tiårs fartstid som profesjonell skribent. Hun har en svært omfattende og variert produksjon bak seg.