Etter at jeg mistet min kjære boxer Oscar i november, har det vært tomt i hjemmet. Jeg savner ham fortsatt, men sorgen har blitt lettere etter at jeg fikk lille Nala. Hun kom i hus rett før påske.

Nala er også boxer, og det utrolige er at hun ligner veldig på Oscar. Jeg ønsket meg egentlig en hannhund igjen, men nå er jeg glad for at det ble en tispe. Jeg har hatt boxere fra jeg var nitten år. Tre tisper og to hannhunder, så jeg kjenner jo til forskjellen mellom dem.

Jeg hadde lille Nolly fra før, og han er fremdeles litt skeptisk til nykomlingen. For Nala løper etter ham og biter litt. Hun vil selvsagt leke, men allerede nå er leken for voldsom for Nolly, så han vet å sette henne på plass. Likevel sover de sammen om natten, og de er de beste venner.

Det er fantastisk å ha en «baby» i huset igjen. Selv om Nala gjør en hel del ugagn, og selv om det blir mye vasking av gulv (hun er ikke helt stueren ennå), elsker jeg den lille rampestreken.

Dagene er ikke fullt så tomme lenger. Og jeg ser frem til mange gode år sammen med Nala – og lille Nolly. (Nolly heter egentlig Sunny, men kjært barn har mange navn, sies det.) Nala blir allerede kalt for både Trulte og Rampestrek. 🙂

Hilsen Jorunn