Min uke: Christin Grilstad Prøis

Hvordan ser en vanlig uke ut for en serieforfatter? Det prøver vi å gi deg svaret på i denne spalten! Denne uken er det forfatteren av Livets lenker, Christin Grilstad Prøis, som har skrevet dagbok. Her er Christins rapport fra forrige uke: 

Mandag
Det er vinterferieuke og mandag er vi, det vil si mannen min Pål og jeg, tidlig oppe for å rekke formiddagsforestilling på Strømmen bibliotek. 150 unger og moro med Heksagon og Boboz. Da vi begynte med Heksagon-teater hadde vi vel ikke i våre villeste fantasier trodd at vi fremdeles skulle holde på 15 år etter, men Heksagon og Boboz har fulgt oss trofast. Vi har turnert Norge på kryss og tvers og spilt over 2000 forestillinger, og i dag er det Strømmen bibliotek som står for tur – et sted hvor vi er godt kjent og har vi vært mange ganger før. Det beste med å spille på bibliotek er at det er nok å ta seg til mens man venter på unga. Jeg elsker å tutle mellom bokhyllene og studere boktitler og alt man har til gode å lese.

Forestillingen glir av seg selv. Heksagon og Padde-Boboz er så innarbeidet at jeg knapt tenker mens vi holder på, og etterpå er det å ta bilder med barna, en haug med klemmer, samt at de tøffeste får prøve å røre i heksegryta.

Når man er frilanser med hjemmekontor er det ganske fint å være på jobb utenfor huset, for når vi kommer hjem fra Strømmen, er både Pål og jeg enig om at vi i dag har gjort et skikkelig «arbeidsslag».

chr heksagon

bibliotek

Tirsdag og onsdag
Tirsdag og onsdag er satt av til Den Gode Hensigt, en musikal som hvert år settes opp i Svelvik. Jeg skriver manus og musikk, og i år er det fire nye sanger. Harald Galåen arrangerer musikken, og tirsdag formiddag banker han på døra mi. Vi arbeider utover hele kvelden. Mine melodilinjer skal få kjøtt på beinet. Det er som å sette sammen et skjellet, eller bygge et hus. Vi trenger et fundament og må bli enige om rytme, tempo og toneart. Siden dette er musikalmelodier, er det flere temposkifter og overganger mellom partier som må settes, og hele tiden har vi i hodet at dette skal fungere på en stor utendørsscene, alle innganger til sangpartier må bygges tydelig. Arbeidet med arrangering er fantastisk morsomt! Men nå må jeg smøre meg med tålmodighet, først etter påske vil forslag til ferdige komposisjoner tikke inn på e-post. Jeg gleder meg som en unge til å høre de spinkle melodilinjene omsvøpt av fioliner, oboer, harpe og pauker.

harald

Torsdag
Torsdag er kontordag. Siste bokmanus til Livets lenker ble levert i januar, og siden det har jeg fundert fælt på hva jeg skal ta meg til. Livets lenker skal bli lydbøker på Storytel.no, og jeg er i gang med innlesing av serien, så jeg er ikke arbeidsløs. Innlesing er en spesiell jobb. Fire timer per dag er maks av hva jeg klarer. Det handler om at stemmen skal holde, og så er det en konsentrasjonsøvelse av de store. Blir det for mange stans i innlesinga, kan det oppleves urytmisk. Det er ganske interessant å lese inn egne bøker. De første bøkene i Livets lenker er det sju år siden jeg skrev, og jeg ser jo hva jeg ville ha skrevet annerledes i dag.

Etter torsdagens innlesingsøkt kludrer jeg på noe nytt som jeg ikke helt vet om det vil bli noe av. Som skrevet er jeg i en slags limbo der jeg famler litt. Det er så mye jeg har lyst til, og jeg sjekker daglig ledige stillinger på finn.no, samtidig som jeg skriver på noe nytt. Egentlig er det litt deilig med denne fritilstanden etter å ha levd med åtteukers innleveringsfrister i ti år. To serier med til sammen 56 bøker er det blitt. Så dette «hva nå?» er faktisk helt greit.

Torsdag kveld går turen til Oslo, der vi møtes hos Påls søster til en overmåte koselig vinterukemiddag.

innlesing

Fredag
Fredag er en velsigna uforstyrret hjemmekontordag uten en eneste avtale. Sola skinner, som den har gjort hele uka, og hundene våre Timmy og Mary må ut. Jeg er så glad for mine firbente venner. De MÅ ut, ergo må også jeg. Jeg tar en innlesningsøkt, men må stanse da naboen drar i gang motorsaga, noe som høres tydelig i hodetelefonen, derav også på det ferdige sporet. Han sager og sager, og jeg gir opp dagens innlesing.

Jeg gjør de siste justeringer på manuset til sommerens piratforestilling i Telemark og printer ut før jeg hanker inn Pål slik at vi kan legges sang på komposisjonene. Disse skal sendes ut til årets skuespillere for lytt og lær. Piratbukta har tiårsjubileum i år. I disse ti årene har forestillingen hatt ulike manus, og vi har hatt med oss mange flinke folk. I 2016 blir vi seks skuespillere på scenen, og det skal spilles 13 forestillinger i juli. Etter påske bør jeg begynne å pugge replikker. Jeg gleder meg til nok en sommer på Norsjø Ferieland med piratteater.

Fredag ettermiddag og kveld stuper jeg inn i mitt nye skriveunivers. Jeg storkoser meg med å forme frem nye karakterer og handlinger, og jeg kunne gjerne ha skrevet hele natta om jeg hadde kunnet. Før kunne jeg det, men kjære vene, jeg har passert de femti og kjenner at seks, sju timer foran PC-en er grensa for hva rygg og armer makter.

pål pirat

Lørdag
Lørdag våkner jeg med et stort smil. Jeg har to superoptimale festdager i året, dagene for den norske og den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen. Jeg har vært MGP-fan så lengte jeg kan huske. Jeg elsker showet, kostymene, sceneeffektene, de håpløst dårlige sangene, samt at det heldigvis alltid også er et par gode. I år har jeg fulgt litt ekstra spent med på forberedelsene. Datteren min Tuva har arbeidet med MGP-kostymene, og hun har gitt meg daglige oppdateringer. På en skala fra 1 til 10, er jeg supermisunnelig ganger 20 på alle som arbeider med sirkus-MGP, men det hjelper jo litt å ha sin egne lille informant.

Jeg bruker formiddagen på å skrive videre på det som jeg ikke helt aner hva skal bli, før jeg henter eldstedatteren på toget i Sande i god tid før MGP-start. Bordet dekkes. Vi sitter klar i sofaen en halvtime før sending. Hva håper vi på i år? Det bør være noe catchy uptempo etter fjorårets ballade. Vi dør litt av det første innslaget, og enes underveis om at sangene må være satt i rekkefølge etter kvalitet, for det tar seg opp, og lykkelig går jeg sengs med visshet om at talentfulle Agnete med Icebreaker vil ha en sjanse i Stockholm. Jeg bestemmer meg for seriøst å gjøre en innsats for å få tak i billetter. På nettet er alt utsolgt, så her må det raides og fintenkes. Aller mest ønsker jeg billett til generalprøven, for da kan man reise rett til nærmeste hotellrom og se livesendingen, og dermed få dobbel dose MGP-moro.

venter

Søndag
Søndag er rotedag. Jeg skriver litt og leser inn litt. Jeg er i gang med innlesninga av bok fem, så det går fremover. Bøkene vil bli lagt ut på Storytel med én ny bok i måneden fra sommeren av. Jeg elsker Storytel og hører på det hver kveld før jeg sovner. Heldigvis finnes en slumreknapp, for jeg sover ofte før den inntasta halvtimen er gått.

Søndag kveld er det middag hos mammaen min som nylig har flyttet i leilighet. Moren min er 80 år og sprek som en hest, og hver søndag lager hun familiemiddag. Så får vi snakket litt også om smått og stort og ukas begivenheter.

Og dermed var min uke over.

Takk for at du leste!

 

3 kommentar(er).
  1. Anne Grilstad:

    Hei kjære kusina mi?Jeg leste uka di og så at den er ganske så variert. Men du verden det er masse disiplin ut å går her ja! Og det har det jammen blitt resultater av også?Er så stolt av deg og hva dere får til!! Og det var i tillegg veldig hyggelig å få innblikk i livet ditt på denne måten. Mange beundrende klemmer fra Anne.

    4. mars 2016 kl 13:06
  2. christin grilstad prøis:

    Takk for hyggelig kommentar, Iren 🙂 Håper Livets lenker faller i smak. Skjønner det der med på vente til serier er ferdig. Jeg hadde blitt gal å vente i 8 uker på neste bok. Hei og hå og stor klem fra Christin GP

    4. mars 2016 kl 11:43
  3. Iren:

    Dette så virkelig ut som en Christinuke, slik jeg kan se den for meg 🙂 men er så godt jeg også har sett deg i hengekøya en sommerdag og vet du kan puste. Gleder meg til å lese Livets Lenker nå som den er ferdig skrevet, viktig for meg å kunne plukke til med neste med en gang. Grumsete hukommelse! Artig du elsker nettopp den biten av MGP som andre «elsker å hate», …blandt annet de håpløst dårlige sangene og selvfølgelig håpet om et par godbiter. Lykke til i jakten på billetter til Generalprøven og som » sofa» deltager synes jeg Jan Fredrik bør gi dere det ? Klem fra Iren som forøvrig elsket historien om Cornelia som jeg tok fått på etter vår prat i skolegården på Berger for noen år siden. Den ble min inngangsdør til Seriebokverdenen. Lykke til videre!

    2. mars 2016 kl 12:54

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Christin Grilstad Prøis

Christin Grilstad Prøis (f. 1965) har trønderblod i årene, men er bosatt i Svelvik. Christin debuterte som serieforfatter med Cornelia. Livets lenker er hennes andre romanserie.