Min uke – Annikki Øvergård

Hvordan ser en vanlig uke ut for en serieforfatter? Det prøver vi å gi deg svaret på i denne spalten! Denne uken er det forfatterne av Rosemalt, Annikki Øvergård, som har skrevet dagbok. Her er Jan Erik og Annikkis rapport fra uke 50: 

AnnikkiOvergardMandag
De aller fleste kapitlene i vår serie Rosemalt er skrevet på morgenen. En god start på arbeidsuka er å komme i gang tidlig på mandag morgen. Vinterstid kan det kanskje være litt mindre fristende, når det er både mørkt og kaldt. Men det er utrolig hvor mye det hjelper med litt varm kaffe og fyr i ovnen!

I vinter har vi også fått en ny rutine på morgenen, takket være julegaven vi ga til oss selv i fjor. På veggen utenfor der vi sitter og skriver, har vi hengt opp en fuglekasse. Det spesielle med denne er at den er utstyrt med et kamera, som er koblet opp så vi hele tiden kan overvåke livet i den.

Vi hadde ingen fugler som hekket der i sommer. Derimot flyttet storvokste veps inn, vi mener det må ha vært geithams, eller såkalt monsterveps, som har fått et noe ufortjent dårlig rykte, siden de ikke er spesielt aggressive.

Vepsebolet forsvant på høsten, og nå har en kjøttmeis flyttet inn. Den busker seg opp til en kule hver ettermiddag og sover gjennom natten, før den flyr ut på morgenen. Nå er vi spente på om det blir en hel familie her som vi kan følge med på til sommeren.

mandag_fuglebur
Vår lille hybelboer, kjøttmeisen.
mandag_fuglebur sovestilling
Alt på ettermiddagen, når det blir mørkt, blåser den seg opp til en fjærball og stikker hodet under vingen. Sånn sover den hele natta.

Tirsdag
Det å skrive historiske serier er mye mer enn selve skrivingen. Ikke bare skal man klekke ut ideer til en fortelling som inneholder tilstrekkelig med dramatikk, sterke følelser og mange slags relasjoner mellom hovedpersonene. Det skal også skrives så troverdig som mulig, opp mot den tidsepoken fortellingen er fra. Helst skal både ord og uttrykk, redskaper og arbeidsteknikk, og geografi og bebyggelse stemme med de historiske fakta.

Vi valgte å begynne vår serie Rosemalt i siste halvdel av 1800-tallet. Det er langt tilbake, men samtidig så nært i tid at det finnes mye historisk materiale. Fotografiet var på vei inn, det fantes aviser og de muntlige kildene er bare et par generasjoner tilbake, så det lever ennå de som kan huske det som besteforeldre og oldeforeldre har fortalt.

Internett er rikt på kilder, og brukes mye i vår såkalte research. Det finnes etter hvert mange historiske kilder der.

En kilde som vi stadig vender tilbake til er digitaltmuseum.no. Her finnes bilder fra en lang rekke museer i Norge, digitalisert og direkte søkbare. Det er en uvurderlig kilde når man sitter og undrer seg på hvordan det så ut for eksempel i Alvdal rundt århundreskiftet.

tirsdag_Avdal stasjon digitaltmuseum
Skjermdump fra nettsiden digitaltmuseum.no.

Onsdag
Noe av det som gir oss som forfattere av serien Rosemalt størst inspirasjon i arbeidet vårt, er å lese andre forfattere. Vi leser flere og flere bøker på smarttelefonen som e-bøker. Både fordi det er enkelt å kjøpe (bokhandelen er alltid åpen, og du når den uansett hvor du er!), og fordi telefonen alltid er noe man har med seg. Har du en ledig stund, har du også boken tilgjengelig.

Noen bøker er sånn at man sparer dem til det er høytid. Det er sånne bøker som du helst ikke vil skal slutte, selv om de er tykke som en murstein.

Akkurat nå har vi lagt Jon Michelets fjerde bok om krigsseilerne på vent til det blir jul og stille dager, og man kan unne seg de virkelige lange lesestundene. «Blodige strender» handler om tiden rundt invasjonen i Normandie. Og etter de tre første bøkene i den samme serien, er forventningene store.

Onsdag_Kallentoft_ildjegerne
Eldjägarna er niende og nyeste bok i serien med Malin Fors. (foto: monskallentoft.se)

Bokserier er blitt en trend de senere årene, også blant forfattere som kommer ut med stive permer. De skriver serieromaner! Både innen krim og andre genre er det blitt vanlig å la en bok avsluttes med åpne tråder som man nøster i når neste bok kommer.

Her kunne mange eksempler vært nevnt.

Vi skal nøye oss med en anbefaling. Mons Kallentoft, svensk krimforfatter, har skrevet en serie som hittil er på ni bøker. Det er et avsluttet krimplott i hver bok. Men samtidig er den en lang fortelling om kriminalinspektør Malin Fors, om samlivsbrudd, problemene som enslig mor, alkoholmisbruk – men også om styrken som vokser fram hos en kvinne som ikke vil gi opp.

Det kunne godt vært tema for en serieroman.

Torsdag
En nesten like stor inspirasjonskilde for oss når vi skriver Rosemalt som bøker vi leser, er TV-serier – bare de er gode. Vi er takknemlige for at det er blitt mye enklere de senere årene, med teknikk som gjør det mulig å ta opp og se serier når det passer.

Derfor skjer det også at vi unner oss en «seriedag», der vi ser mange episoder av den samme serien etter hverandre.

En serie som vi stadig vender tilbake til, og som nå dessverre går mot slutten, er Downton Abbey. Siste ordinære episode er sendt, men det er heldigvis fortsatt en julespesial å glede seg til.

Vi har diskutert denne serien mye, og den har virkelig vært et høydepunkt i TV-tittingen de siste årene. Hva det er som gjør den spesiell? Vi tror det må være noe med at vi kommer under huden på menneskene, både de rike og fornemme, og tjenerskapet deres. Serien er vellaget på alle plan, ikke minst når det gjelder detaljer og troverdighet i det historiske bildet den gjengir. Sammen med mange parallelle dramatiske rørende og spennende hendelser, gjør det at det er lett å engasjere seg i de skjebnene som rulles opp. De dramaturgiske grep som brukes er for så vidt velkjente, men brukes med en sjelden dyktighet.

Downton Abbey og alt hva den inneholder, kunne sikkert vært en ideell ramme også for en romanserie, om det hadde vært mulig å overføre det til norske forhold. Noe det jo ikke er. Vi har ikke hatt noe adelskap her i landet i nyere tid, ingen slott, ingen opphøyd overklasse med sine særegne seder og skikker, i det omfang som Storbritannia har hatt.

Nå gleder vi oss til jul, og til Downton Abbey julespesial!

torsdag_downtonAbbay
På de engelske wikipedia-sidene på nettet er det mulig å fordype seg i persongalleriet i Downton Abbey. (Foto: Skjermdump, en.wikipedia.org)

Fredag
Det å skrive serieromaner betyr mye stillesitting foran tastatur og dataskjerm. Er man også glad i god mat og drikke, blir det lett til at kiloene kommer!

Vi er slettes ikke så flinke som vi burde være, men forsøker å gjøre litt for å holde formen vedlike. Heldigvis bor vi ganske nær en svømmehall, og der forsøker vi å gå på hverdagene. Fordelen ved å være forfatter er at man kan velge tidspunkt selv, og midt på dagen, når morgensvømmerne er ferdige og skolene har matfri, hender det at vi har hele svømmehallen for oss selv!

På ettermiddagene gjør vi avbrekk i arbeidet ved å gå en tur. Det gir både nødvendig mosjon og tid til ettertanke.

I desember i år har vi forgjeves speidet etter snø og julestemning. Akkurat nå ser det ut til å det blir grønn jul. Det kan være vakkert det også.

fredag_tur
Solen kommer knapt over horisonten på denne tiden, så det gjelder å få med seg det lille lyset som er.

Lørdag
Rosemalt, som de fleste romanserier, har en sterk kvinne som hovedperson. Men det finnes sannelig sterke norske kvinner i virkeligheten også. Det så vi ikke minst i dag, da det sto fem norske jenter øverst på resultatlista etter langrennet i Davos.

Knapt noen kvinnelig langrennsløper har vært så suveren som det Therese Johaug fra Dalsbygda er akkurat nå.

Det er moro for oss å følge henne på TV, vi som føler oss litt som sambygdinger av Therese.

På sommeren, når vi bor på setra vi leier ved Forollhogna Nasjonalpark, hender det vi ser Therese er ute og trener. En tur opp til den 1332 meter høye Forollhogna bruker hun ikke lang tid på. Det er ellers en tur som for oss og de fleste andre tar fire-fem timer.

Når man ser den farten Therese har, både i hjemtraktene på sommeren, og i skiløypa nå på vinteren, kan en virkelig spørre seg hva hun er laget av!

lordag_forollhogna_utsikt
Utsikt fra toppen mot hjemtraktene til Therese.
lordag_forollhogna_toppen
Toppen på Forollhogna, på en tur dit kan du om du er heldig, få se Therese Johaug på treningstur.

Søndag
Så er det plutselig tredje søndag i advent og snart bare en uke til jul.

Vi vil i år som før å ha en ganske tradisjonell jul, med stille og rolige dager, og på menyen står det samme som vi spiser hvert år.

Med oppvekst i Østerdalen, som også er området vi skriver fra i vår romanserie Rosemalt, er ribbe den tradisjonelle maten på julaften. Det er også det vi planlegger å spise på julaften i år. Men vi gjør en liten vri på den mest vanlig oppskriften.

Er det vanskelig å få sprø svor på ribba, sier du? Det løser seg ganske enkelt med den oppskriften vi bruker. Skjær bort hele svoren! Dynk ribba i kinesiskinspirert krydder og sauser, og du er garantert en helt ny smaksopplevelse.

Hele oppskriften finner du her.

God Jul!

søndag_tapasribbe
Ribbe, slik vi pleier å spise det på julaften, klar til å gå i ovnen.
1 kommentar(er).
  1. Bjørg:

    Husk å fortelle oss om det blir unger i reiret til våren!

    14. desember 2015 kl 14:03

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annikki Øvergård

Annikki Øvergård er et pseudonym for Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård. De har tidligere utgitt serien «Rosemalt», og skriver nå på «Anna fra Røros».