Sommermusikalen er som en sceneversjon av en serieroman. Handlingen er historisk, det handler om Napoleonskrigen og om 100 bondesoldater som ble stasjonert på det lille ladestedet Svelvigen ved Drammensfjorden, men det handler også om Anna, skipperens datter som blir lovet bort til overtollbetjent Mathiesen, livet på vertshuset der Johanne styrer med hård hånd, og om jomfru Barbara som ankommer Svelvigen som overtollbetjentens nye husholderske.

I løpet av 17 hektiske dager skal kulisser og amfi bygges, musikalen skal øves inn og settes opp. Det er like spennende hvert år om logistikken holder. I dag begynner rigginga på brygga der kulissene skal opp. På søndag møtes skuespillerne. Men kommer vi i mål i år? Vil været holde? Greier vi å selge 2000 billetter? Hvilke problemer og utfordringer kommer vi til å støte på? For noe er det alltid som skjer … Jeg lover å holde deg oppdatert!

I går møttes skuespillerne for første gang etter ferien. Jeg blir alltid like overvelda når jeg ser dem alle sammen. I blant får jeg litt dårlig samvittighet også, for hva jeg har satt i gang, for foran oss ligger krevende lange dager. Disse første dagene øver vi i en idrettshall. Kulissene må bli ferdige før vi inntar spillestedet. Det ljomer godt i hallen. 80 skuespillere i alle aldre, de yngste er snaut fem, de eldste har rukket å være pensjonister i en årrekke, og alle har mye å kommentere. «Det var ikke slik vi gjorde det i fjor». «Er det ikke enklere om …» «Men jeg skal jo inn fra den andre sida». Koreograf Aina morsker seg og lurer på hvorfor ikke skuespillerne har holdt dansetrinnene ved like i løpet av sommeren. To melder at de likevel ikke kan være med i årets produksjon. En mener at soloverset er umulig å synge, mens en tredje faller fullstendig i staver og griner så tårene spruter når Ellen Nikolaysen går gjennom en av solosangene sine. Det siste tegner forresten godt. En oppsetting skal jo få folk til både å le og grine. Jeg er bekymret for antallet som vandrer rundt med manus i hånden. Vi har kun en uke på oss. Hallo!!! Kanskje det er på tide å ta på seg “morskehatten”!

Innøvingsdagene på brygga er nesten for varme. Hvordan regissør Øen beholder roen fatter jeg ikke, for om jeg får 100 spørsmål daglig om alt mellom himmel og jord, så får han det tredobbelte. Lyd og lys, tekniske gjennomganger og lydprøver nærmer seg. Søndag er den store dagen for full gjennomgang med teknikk, kostymer og sminke. Så spørs det da, om vi ler eller griner etterpå. Om det siste skulle bli tilfelle, har vi faktisk (hysterisk latter fra forfatteren kan høres) en hel dag til rådighet for å rette opp de verste brølerne.

Trivsel er i fokus. Hver dag serveres det mat til alle involverte. Felles middag er en fantastisk måte å begynne dagens samling på. Litt løssluppen prat over en suppetallerken kan løse både verdens- og musikalproblemer.

En av hovedrolleinnehaverne er blitt syk. De profesjonelle er dog noen hardhauser. Det skal mye til for at de ikke kommer seg opp av senga, men jeg har faktisk hatt de fæleste drømmer om hvem som ville være den naturlige stand in. Manusforfatteren kan vel alle replikkene på rams? Nei, jeg kan ikke det vet’u! Jeg sender derfor alle gode bedring-tanker jeg har og krysser fingre og tær for at alle vil være på plass på scenen når det gjelder, slik at en smånervøs forfatter slipper.

Om noen timer slippes publikum inn i amfiet og jeg skal sette i gang kveldens ouverture. Gårsdagens generalprøve gikk over all forventning. Det har vært en vanvittig deilig kreativ innøvingsuke med fine folk på alle kanter. Med en million maur i magen kan jeg nesten ikke vente med å vise frem årets resultat.

Sjette musikalbrev:
I kveld spilles siste forestilling av sommermusikalen Den Gode Hensigt. For en vidunderlig seilas dette har vært. Etter regnværspremieren har vi vært velsignet med lune sensommerkvelder, og der jeg har sittet i amfiet og sett på bryggelivet anno 1812, farget av det gule scenelyset, så har det vært med en inderlig glede over hva man faktisk kan få til bare mange nok er med og drar lasset.

1800 publikummere har fått med seg årets forestilling. Kveldens forestilling er utsolgt, og det renner inn med meldinger fra folk som lurer på om det likevel er mulig å sikre seg billett. Å være med og skape noe som folk gleder seg til og ønsker, gir den største glede, enten det nå foregår på scenen eller mellom permer.

På mandag skal det bli godt å krabbe inn igjen i skrivehula og dykke ned i Livets lenker. Etter to intensive musikaluker har jeg fått sosial metting så det holder, og jeg ser frem til en rolig skriveperiode, men først altså; kveldens siste forestilling med påfølgende teppefallsfest og helvetessøndag med nedrigging.