Polyannas policy

Hver dag våkner jeg av at klokkeradioen smeller til og haler meg ut av natta, inn i dagen. Noen ganger våkner jeg før, men jeg innrømmer det; det skjer ikke ofte på denne tiden av året. Men i dag lå jeg og ventet på radioen mens tankene tinte langsomt opp. Jeg tenkte på at nå starter straks nyhetssendingene, med flyulykker, terrorister, vanskelige asylsaker, politikerforakt og mye annet. Mye annet opprørende og trist, må jeg nesten si. For det er dessverre ikke mange gladnyheter å spore i mediene våre.

Heller ikke de såkalt sosiale mediene går utenom, selv om det finnes mye tøys og rart også. Ofte er det sukk over sykdom og hålke, snøværet, prisene, politikerne, terror, fibromyalgi og syke katter, rømte hunder, osv. osv.

For et par år siden kom jeg over en lydbok, på det som da het Ordflyt, den lastet jeg ned, med tanke på barnebarna. Det var en bok om Polyanna. En gammel bok, men det var første gang jeg møtte denne prektige jentungen. Allerede før nyhetssendingene hadde forsuret morgenen min i dag, tenkte jeg på vesle Polyanna, som først mistet sin mor. Men hun hadde en vidunderlig far, som lærte henne å lete etter lyspunktene, selv i den dypeste sorgen. Let etter én ting som du kan glede deg over, hver dag, sa han til jentungen. Etter en stund mistet hun også faren, men barnelærdom slår dype røtter, så Polyanna fortsatte, hver dag, og fant sin ene glede. Hun ble satt bort til en sur tante, og selv om hun led vondt, holdt Polyanna fast ved tanken om å lete etter i hvert fall ett lyspunkt, én glede om dagen.

Dette forvandlet etter hvert alt og alle omkring henne. POLYANNAS POLICY, tenkte jeg.

Jeg vil forsøke å bruke Polyannas måte, selv om mine dager sjelden er forferdelig mørke. Det negative får vi likevel mer enn nok av. For, når jeg først har begynt å lete etter en glede, ja, så oppdager jeg jo at det finnes mange flere. Ikke nødvendigvis så store, ikke kostbare. Ikke tuftet på penger, makt eller vellykkethet. Og hvis jeg i tillegg klarer å tenne en ørliten gledesglo i noen omkring meg, ja, så har Polyannas Policy båret frukter, mange tiår etter at bøkene om henne ble utgitt.

Hva om vi startet en Polyannabølge, vi, som er så privilegerte og får bruke ytringsfriheten vår til å nå så mange, mange, mange? Når konsulenten min, Espen, skriver godord med utropstegn bak i returmanuset – det er glede. Månelyset, elgen som beiter i hagen, en kaffekopp sammen med gubben; glede, det også.

 elefant

At noen som vet at jeg er svak for elefanter, og dertil glad i farger, gir meg slike smågaver, gjør meg glad.

 beritel

Skogtur med nistemat sammen med barnebarn er glede.

 

-Berit Elisabeth

 

Neste bok i serien Ambrosia 1814 av Berit Elisabeth, kommer i salg på mandag.

Ukens mest leste innlegg