Jakten på mistelteinen!

adterixSom forfatter av serien Misteltein har jeg lest meg opp på veksten med samme navn. Og jeg er kjempeimponert over det jeg har lært. For hvem kan unngå å bli fascinert av en vekst som knyttes til gamle norrøne guder, keltiske prester, magi og helbredelse, liv, død og fred, og i tillegg er med på å gi Asterix og Obelix kjempekreftene de trenger for å beseire romerne?

Men for oss med romantiske hjerter er det vel først og fremst kjærlighet og kyssing som forbindes med misteltein. Skikken med å kysse under mistelteinen oppstod en gang sent i middelalderen og var knyttet til troen på at veksten påvirket fruktbarhet og kjærlighet.

I Norge kjenner de fleste til skikken, men til tross for at jeg kommer fra «mistelteinland» her i Horten, kjenner jeg få som praktiserer den særlig ivrig. I England, derimot, har den vært svært populær helt siden viktoriatiden.

Byen Tenbury Wells har god forekomst av misteltein, og de siste 100 årene har det vært avholdt auksjoner over misteltein i ukene før jul. Byen har også en egen festival til ære for mistelteinen. tenburySå populær har skikken vært i England at etikettebibelen Debrett’s til og med har et punkt som omhandler kyssing under mistelteinen:

«Takk aldri nei til et festlig kyss, men husk på at mistelteinkyssing kun er en kinn-til-kinn-aktivitet. Skulle du være i dårlig form, trekk deg unna heller enn å risikere å spre dine bakterier”.

Hm … Dette med kinn-mot-kinn har jeg liten tro på. Og, med unntak av dette med bakterier, må jeg innrømme at en kvist misteltein til jul ikke hadde vært så dumt. Men hvor får man så tak i det? Etter et raskt søk på nett, ser jeg at det slett ikke er lett. Men her i Horten mysser det jo av misteltein! Bare så dumt at den er totaltfredet. Nå ja, det er ikke forbudt å kikke, er det vel?

Med en saks … unnskyld, kamera … i lomma, tråkker jeg og mannen min ut i snøværet og begir oss på mistelteinslang … unnskyld, mistelteinkikking. Overalt ser vi mørke klaser i de nakne trærne, men de henger så høyt at det bare er fuglene som kan nå dem. Og mitt kamera. Som her fra Karljohansvern, (sykehusbrygga) med utsikt over indre havn mot Apenes, der Selma og familien hennes bor.

horten Etter en kald og resultatløs jakt begir vi oss hjemover. Kanskje vi må ta til takke med kristtorn som erstatning slik som så mange andre? Men så … rett utenfor vår egen dør, oppdager vi at en kvast misteltein har blåst ned og ligger pent på trappen. Sånn flaks! Da ble det misteltein på oss i år likevel!

Jeg vil få ønske dere alle en riktig god jul og et fredelig nytt år!

Elisabeth

  kyss

 

PS! Her er for øvrig et siste bilde fra turen vår. Legg merke til de flotte bærene på mistelteinen øverst i treet:   elisabeth

 

(Kilder: Aftenposten og historienet.no)

Ukens mest leste innlegg