Nå er det mulig for enhver å oppleve et ekte nattmannshus på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Åpningen av huset skjedde midt i juni med pomp og prakt på friluftsmuseet i Trondheim, og May Lis Ruus, forfatter av serien Nattmannens datter, var selvsagt til stede for å oppleve hendelsen.

Nattmannen var på 1700-tallet byens mest forhatte og utstøtte innbygger. Men hans oppgaver i byen var uhyre viktige: Han sørget for renholdet i gatene. Han fjernet døde dyr, avfall og ekskrementer. Og han fjernet de døde kroppene etter at skarpretteren hadde gjort sin grusomme jobb. I Trondheim var nattmannen forvist til Ila utenfor bykjernen. Huset han bodde i sto helt fram til 1967, da det ble pent revet og magasinert, slik at museet nå har kunnet sette det opp igjen:

Huset er ikke stort, men på sin tid var det en meget god tjenestebolig, kanskje som kompensasjon for den sosiale isolasjon byenes nattmenn opplevde. Inne i huset kan man trykke på en knapp og høre en god fortelling om nattmannens liv og virke. Og på baksiden av huset ligger en kombinert vedbod og utedass, hvor selv lukten oppleves om autentisk. Dagen til ære var nattmannen på jobb, gikk rundt blant museumsbesøkerne med bredbremmet hatt, sekk og bred trønderdialekt.

Et hundretall besøkere var møtt fram for å overvære åpningen av huset. Museumsdirektør Torunn Herje hilste velkommen, tidligere tingrettsdommer Tor Langbach fortalte om forbrytelse og straff i gamle dager og forrettet den offisielle åpningen av huset. Fra Oslo og Bergen kom jeg, forlagssjef Tomas Algard, og forfatter May Lis Ruus og framførte sine gratulasjoner til trønderne som nå har fått en unik attraksjon som Oslo og Bergen bare kan misunne dem. Museumsdirektøren fikk i gave alle de 19 bøkene i Nattmannens datter – pluss en del godbiter fra «Lucies lille krambod».

Les mer og se flere bilder på May Lis’ blogg!

Alle foto: May Lis Ruus