Børnelemmene på tugthusene

I Nattmannens datter, som vi lanserer på mandag, vokser hovedpersonen Lucie opp på Manufakturhuset i Bergen. På 1600-tallet dukket det opp tugt- og manufakturhus i hele Europa som følge av økt fattigdom, arbeidsledighet og løsgjengeri.

Livet på tugthusene var svært tøft. Lange arbeidsdager, minimale matrasjoner, beinhard disiplin og umenneskelige straffemetoder var realiteten for de mange vergeløse barneskjebnene. I dette innlegget forteller forfatteren av serien, May Lis Ruus, om noen av de norske tugthusene.

I Danmark-Norge ble det første Tugt- og Børnehuset opprettet i 1605 i København. Der skulle hjemløse og vergeløse barn få oppdragelse og yrkesopplæring. Etter hvert ble hjemmet også brukt som en straffeanstalt for voksne. Halvparten av alle de anbrakte barna døde av sykdommer, mens 20 % av dem flyktet. Svært få forlot Børnehuset til fordel for et arbeid i det øvrige samfunn.

Barn fra Manufakturhuset, fra innspillingen av filmtraileren til Nattmannens datter. (Foto: Janneche Strønen)

Bergen fikk sitt første Børnehus i 1646. Det var opprinnelig et sosialt tiltak der fattige gutter og jenter i alderen 12–18 år som hadde mistet omsorgspersonene sine, kunne få oppdragelse og lære et håndverk. Samtidig kunne prostituerte dømmes til et opphold der, adskilt fra de unge ”paa det de ikke skal lære dem Udyd”. Inntil 30 lemmer kunne bo og arbeide der.

I 1684 fikk handelsmannen Jacob von Wida kongens tillatelse til å opprette “et grof linnet og ulden manufactur i Børnehusset”. Han fikk enerett til å levere uniformer og uniformsdeler til regimentene og garnisonene i Bergen, Trondheim og Kristiansand. Slik ble Børnehuset heretter kjent som Manufakturhuset. 12 kostbare vevstoler ble kjøpt inn, og antall lemmer ble økt til 100. Etter hvert ble det større vekt på voksne arbeidere, og noen bare arbeidet der, og bodde andre steder.

I dag er det ingenting igjen av det opprinnelige Manufakturhuset inne, det er kommunale kontorer der. Kun et kirkerom står igjen. Utvendig står huset noenlunde på samme sted som det ble oppført, men det er kun halve huset, og det er bygget opp igjen og restaurert etter forskjellige branner.

Manufakturhusets gårdsplass i dag (Foto: May Lis Ruus)

Trondheim hadde opprinnelig et verkshus for hjemløse kvinner. Da det ble ødelagt i brann, ble det i 1681 bygget et nytt Tugt- og Verkshus. Tukthuset var en del av fattigvesenets omsorgsarbeid, men først og fremst en tvangsarbeidsanstalt med et kvinnelig klientell hvor hovedbeskjeftigelsene bestod av spinning og veving.

I Christiania kom det første Tugt- og Manufakturhuset i 1733. Ved siden av Tugt- og Manufakturhuset fantes det også spinnehus opprinnelig opprettet for kvinner og barn som spant mot betaling.

Fra siste halvdel av 1700-tallet ble tukthusene i større grad en ren straffeanstalt for forbrytere og løsgjengere av både kvinner og menn.

Manufakturhuset i Bergen i 1665, formet som en lukket firkant med gårdsplass i midten. Domkirken med bispegården sees i bakgrunnen, og det andre store huset er Rådhuset. Modellen står på Bergen Museum/De kulturhistoriske samlinger. (Foto: May Lis Ruus)

Kilder: Wikipedia, Arkivverket, Bergenskartet.no

Ukens mest leste innlegg