Nye bøker denne uken

I morgen, mandag 30. april, er tre nye bøker i salg! Leser du Arvesynd, Livet i Bergfoss eller Livets lenker (kanskje du leser alle tre?), har du masse godt lesestoff å se frem til!

Arvesynd, bok 9: Avskjed
Det er tunge tider for Mali. Sotten herjer i bygdene og rammer både liten og stor. Den lumske smitten er usynlig, og den som steller de syke har ingen måte å verge seg på. Men Mali sparer seg ikke. Hun er høyt og lavt, mens hun prøver å ikke tenke på hva som kan skje…

Dette året takket Malis mor nei til å feire jul på Stornes.
– Det er ein lang og kald tur, sa hun. – Og så har e hatt hoste sistpå. Det må vara ei sott som går…
–  Det går nok snart over, sa Mali.
– Ja, vi får håp det, sukket moren. –Berre det ikkje er sjølve støggsotta vi dregst med. Den begynner no slik, veit du – tæringa.
Mali følte seg ikke vel da hun la på røret. Moren hadde satt ord på det hun selv ble stadig mer redd for…

Livet i Bergfoss, bok 9: I syrinenes tid
Mens Ulf og redningsgruppen kjemper en håpløs kamp for å redde liv, ligger Anette alene hjemme. Telefonlinjen er brutt, og barnet har meldt sin ankomst. Skilsmissen fra Jørn er i orden, Lise har fått permisjon fra begge jobbene og skal snart til Oslo for å spille inn CD med Damene. Hun burde være lykkelig, men den hun elsker unngår henne, mens prestevikarens nærvær fyller henne med avsky. Eli Salstad innser at hun har vært snar til å dømme, og at hun har tatt feil om mangt, men ett menneske kom hun aldri til å forandre mening om, og det var Åge Skjærsvik.

Åge kjente at han hatet henne. At han hatet dem alle sammen. Igjen kom ønsket om å si fra, om å kaste mot henne de ordene han bar i seg. Men han måtte passe seg, måtte vokte seg vel nå. Han stirret lenge ned i gulvet for å prøve å bli rolig. Han måtte beherske seg. Det var ikke verdt at hun så hvor oppskaket han var. Det var ikke verdt at hun følte hatet hans. Ikke ennå.

Livets lenker, bok 16: Skuddårsnatt
Det er bare et spørsmål om tid før alt rakner for Anker. Han drikker tett og sender syke pasienter på dør. Til og med Ragna reagerer med vantro da doktoren sender den sprenggravide Elen av gårde i vinterkulden for å ta seg av en pasient. Elen skjønner at hun må bort fra Doktorgården. Etter at barnet er født, vil hun flykte med Sigmund. Men kan noe ha hendt med Sigmund på veien fra Lillehammer?

Igjen døste han, og igjen var de varme hendene der. En engels hender, tenkte han og var nær ved å gråte. En våt klut. Noen vasket ham. Det kunne ikke være innbilning.
Han kjente kluten og vannet som sildret nedover armen. Men hvor var han? Hvem tok seg av ham? Hvem var hans reddende engel?