Nye bøker denne uken

Morshjerte nå halvannen million!
Det samlede opplaget på Morshjerte har nå passert 1,5 millioner eksemplarer! Bok 14 er i salg på mandag – med den passende tittelen «Blomstringstid». Vi feirer med en liten fanfare – tarattatataaaa! – mens forfatteren selv feirer begivenheten med en velfortjent ferie på Kanariøyene, og sender en liten hilsen:

Kjære trofaste lesere og fans

Her kommer en liten hilsen fra sol og sommer på Gran Canaria! Mandag er bok 14 av Morshjerte ute, og med det passerer vi 1,5 millioner bøker i serien. Jeg feirer med et bad i varmt hav. Takk til alle trofaste lesere som følger meg og venter spent fra bok til bok.

Varm hilsen fra Anne-Lise Boge

I tillegg til Morshjerte, finner du disse bøkene i butikkhyllene på mandag! Det er med andre ord masse å glede seg til! Trykk på «Les hele bloggposten» for å lese mer om hver enkelt bok.

Alvestad, bok nr. 9: Syndens frukter
Annas skjebne, bok nr. 7: Tornefulle drømmer
Livet i Bergfoss, bok nr. 2: Ny vår
Legdebarna, bok nr. 15: Trygg havn
Maria av Svaneberg, bok nr. 4: Dødelig spill

            

Morshjerte, bok nr. 14: Blomstringstid
Maren blir ute av seg da hun finner Thorleif bevisstløs utenfor døren. Det får henne til å tenke nærmere gjennom forholdet til ham.
En natt kalles hun til Lia. Olaugs fødsel er i gang. Det blir en dramatisk kamp mot tap og død.
Det har begynt en ny mann i banken. Mot sin vilje kjenner Maren at følelsene hennes allikevel ikke er helt døde …

– Som assisterende banksjef har du fått inngangsbillett til det øvre sjiktet av befolkningen, sa Maren. – Det er slik det fungerer her.
– Og det liker du tydeligvis ikke?
– E kan ikkje forstå at tittel eller pæng gjer nokon bér enn andre.
– Det har det aldri gjort heller, sa han rolig.
Maren snudde seg og så etter ham da han gikk videre. Det samme gjorde han, og hun forbannet seg selv. Rødmen brant i ansiktet.

Alvestad, bok nr. 9: Syndens frukter
– De skal ikke snakke med ham. Jared så på henne. – De får ikke lov til å fortelle noen om det jeg nettopp har fortalt Dem.
 – Hvorfor ikke? Det er min plikt å …
 – Jeg kommer til å si at De har funnet det på, at ikke noe av det er sant. Jeg … Stemmen hans brast. – Det er noe mer, som jeg ikke har fortalt Dem. Nå hørtes stemmen hans forpint ut. – Jeg var nok ikke helt sannferdig i min første berettelse. Men siden De insisterer på å bringe dette videre … Jeg så noe den natten, Ingrid Alvestad. Noe som siden har plaget meg.

Annas skjebne, bok nr. 7: Tornefulle drømmer
– Jeg beklager, Mrs. Clarck. Vi synes også det er leit. Emilia har tidligere vist seg som en meget dyktig og ansvarsfull student. Det er i den senere tid at hun har forandret seg. Jeg trodde hun reiste hjem da hun dro herfra.
– Nei. Anna svelget. – Jeg har verken sett eller hørt fra henne. Når forlot hun skolen?
– I går morges.
– Så hun har … hun har vært borte i hele natt!

Livet i Bergfoss, bok nr. 2: Ny vår
Selv om det er midt på vinteren, synes Anette hun opplever en ny vår. Hun føler seg som en tenåring, og det kribler i magen bare hun tenker på den sjarmerende Ulf Veide.
    Ulf Veide kjenner seg som en klønete guttunge, til tross for sine utallige forhold. Anette er annerledes enn alle andre han har møtt.
    Jørn er bekymret for Sara. Datteren er helt forandret, og han skjønner ikke hvorfor. 
    Sara ønsker ikke noe annet enn å glemme det grusomme overgrepet hun har vært utsatt for. Bare glemme – og fortsette som om ingenting var hendt.
    Men ønsker blir ikke alltid innfridd, og drømmer kan forveksles med mareritt …

Legdebarna, bok nr. 15: Trygg havn
Marte skal snart reise til Kristiania, men med ett virker ikke tanken på å forlate familien det minste fristende.
Karoline sørger over moren, men hun kan ikke gi seg over, for hun har hendene fulle med familien og alle barna hun har samlet rundt seg. De er mange – men ikke mange nok, synes hun, for det er ett barn hun aldri har glemt.

«Ønsker du deg ikke et ordentlig hus?” spurte Karoline forsiktig.
”Jeg har et ordentlig hus,” sa han og slo neven i treverket, som for å vise hvor solid det var.
”Ja, det er riktig fint. Men ville du ikke ha likt å bo et sted der det gikk an å gå oppreist? Med ordentlig tregolv, og en seng å sove i? Og kanskje ha folk rundt deg som holdt av deg?”
Det kom et trist drag over øynene hans. ”Det er ikke for alle,” sa han stille, som om det var bestemt at slike som han ikke fortjente å ha det annerledes.»

Maria av Svaneberg, bok nr. 4: Dødelig spill
Da Karl Lattman forsvinner med to mystiske menn, bestemmer Maria seg for å følge etter. I Christiania mister hun sporet av Karl. Det er kveld, og skyssvognen er borte. Maria er et lett bytte, og nede ved havnen blir hun overfalt. Ved et lykketreff er Philip der og redder henne. Han tilbyr skyss med “Mathea” tilbake til Svaneberg, og i et magisk øyeblikk på dekk lar begge hemninger falle …

«Maria kjente ennå varmen fra kroppen hans og det krevende kysset. Om hun noen gang hadde vært i tvil om hva hun følte for ham, var hun det ikke lenger. Den lengselen hun følte var noe mer enn bare kroppslig tiltrekning, hun følte seg fri sammen med ham, han
forstod henne. Hun kunne ikke lenger lure seg selv til å tro noe annet; hun elsket Philip Landegaard!»