Bokens ansikt – omslagsillustrasjonen

Når vi snakker om bøker, pleier vi ofte å snakke om det som befinner seg mellom permene. Teksten, historien, figurene, dramatikken og følelsene. Men det som ofte gjør at vi løfter opp en bok, vurderer den og blir nysgjerrig på den, er selve omslaget. Omslagsillustrasjonen skal fortelle noe om boken, det skal skape en stemning og gjøre deg nysgjerrig på historien.

Bak de stemningsfulle omslagsillustrasjonene våre, står det mange talentfulle og flinke illustratører. Deres oppgave er å fange bokens stil og innhold, samtidig som de skal lage en illustrasjon som griper deg som leser.

Anders Kvåle Rue har laget hele 58 omslagsillustrasjoner for Flammedans og Cornelia. Vi har tatt en prat med han om hvordan det er å jobbe med serieillustrasjoner.  

Hvordan begynte du å jobbe med serieillustrasjoner?
Jeg hadde illustrert en faktabok om svartedauden for Damm. Denne ble lagt merke til av en redaktør i underholdningsavdelingen, og dermed fikk jeg tilbud om å prøvetegne for en kommende serie. Jeg vant konkurransen, og plutselig var jeg i gang med serielitteratur.

Hva gjør du når du ikke illustrerer serier?
Siden 1991 har jeg jobbet på heltid med design og illustrasjon. De siste årene bare det siste. Som selvstendig næringsdrivende har jeg mange ulike kunder, både faste og «tilfeldige». Tiden mellom hver serieforside brukes ofte på illustrasjonsprosjekter som strekker seg over lengre tid. Ofte gjennomillustrerte bøker, der det kan gå år mellom oppdragsstart og ferdig bok.

Hvordan ser arbeidsdagen din ut? Har du faste rutiner, slik mange serieforfattere har?
Jeg har innredet eget kontor i huset mitt. Prøver å holde en disiplinert arbeidstid, med faste tider for start, pauser og arbeidsdagsslutt.

Bruker du modeller når du jobber?
Jeg bruker alltid modeller på de største og viktigste figurene. Mennesker lenger bak i bildet, hvor detaljer er mindre viktige, tegner jeg ofte ut i fra fantasien. Jeg har alltid en fast modell for hovedrolleinnehaversken, for å få karakteren til å ligne fra gang til gang. Venner og slektninger som har vært så greie å stille opp som modeller, synes det er morsomt å kjenne seg igjen på bøkene i bladhylla. Jeg bruker også ofte landskap eller bygninger fra mitt nærmiljø i komposisjonene.

Hvilke redskaper bruker du når du illustrerer?
Jeg bruker klassiske tegne- og maleredskaper; blyant, blekk, akvarell og gouache-farger.

Hva synes du er morsomst å illustrere?
I denne sjangeren blir det jo mye vakre damer i ulike situasjoner. Jeg synes det er morsomt å jobbe med dramatiske komposisjoner, men trives uansett motiv, så lenge jeg føler at jeg klarer å formidle et miljø og en stemning på en god måte. Macho-karer og hester får jeg sjelden bestillinger på, men kunne godt tenkt meg å male flere av dem for å få litt balanse.

Hvilket omslag jobber du med akkurat nå?
For øyeblikket jobber jeg parallelt med to omslag til «Flammedans». I tillegg lager jeg en forside for magasinet «Levende Historie».

Leser du alle bøkene du illustrerer omslagene til?
Jeg får heldigvis en instruks fra redaktøren om hvilken scene de ønsker skal pryde forsiden av boken. For meg er det også viktig å få tilsendt hele manuset. Slik kan jeg lese meg inn i den helheten som det aktuelle motivet er hentet fra.

Hvor mange omslagsillustrasjoner har du laget for NorskeSerier?
For NorskeSerier har jeg til nå laget 58 forsider for seriene Flammedans og Cornelia. Nå som jeg kun jobber med Flammedans, blir det ca. 6 stykker i året.

Er det en bok det var ekstra gøy å jobbe med?
Generelt trives jeg svært godt med å lage serieforsider – uansett sjanger. Å jobbe med motiver hvor handlingen foregår i vikingtid og middelalder synes jeg er ekstra stas. En hemmelig ønskedrøm er å lage framsider på en westernserie. Min barndoms fasinasjon for Morgan Kane og Kruttrøyk er fremdeles levende.