Menn + NorskeSerier = Sant

Det er mange som tenker at norske serieromaner kun er noe kvinner leser. At det er litteratur for kvinner som er glad i historie, kjærlighet, dramatikk og spenning. Vi vet imidlertid bedre. Vi har mange mannlige lesere og hører stadig om menn som både abonnerer på og kjøper bøkene våre i butikk eller bokhandel. NorskeSerier er leseglede for alle aldre, begge kjønn og historier alle kan bli glade i! Kjenner du noen menn som leser NorskeSerier? Skriv en kommentar under og fortell om det!

Anne-Lise Boge har fortalt oss at hun hadde to nokså spesielle mannlige lesere som fulgte Arvesynd. Den ene var en emissær på 92 år som fulgte serien med stor glede. Den andre var advokat Blom. Han sendte Anne-Lise en høflig melding (alltid tilskrevet som De) med takk for god lesing i den nye boka.

For litt siden fikk vi en mail vi gjerne vil dele med dere. André fra Stavanger hadde lest redaksjonsssjef Bjørg Larsen Ryghs blogginnlegg om menn som leser serier, og ville gjerne dele sin historie. Han var jo både mann og leste NorskeSerier, og brevet lød som følger:

Jeg har jobbet som mellomleder i dagligvarebransjen, og var blad-, bok- og magasinansvarlig der jeg jobbet. Det var også slik jeg startet med NorskeSerier. Jeg fikk en gratis Fiolsteinen-bok og følte at jeg måtte lese meg opp på serien i tilfelle jeg fikk spørsmål fra kundene. Så balet det bare på seg. Kort tid etterpå kom Polarnetter og jeg følte det samme. Så var det Novemberbarn og Morshjerte.. Som regel har jeg fått den første boken gratis og så kjøpt oppfølgerne, som har vært spennende å lese. Jeg medgir at det blir mye å lese, men jeg har hengt meg opp i disse personene. Dersom jeg hadde sluttet å lese ville det vært en del «løse tråder».

Jeg leser NorskeSerier fordi det er spennende bøker. Man får et innblikk i hvordan hverdagen i andre tidsepoker fortonet seg, noe som gir økt forståelse. Jeg er også interessert i norsk litteraturhistorie, fra norrøn tid til etterkrigstiden, og har lest en del klassiske bøker fra alle disse periodene.  Jeg er glad i å lese og tror at det forsterker ordforrådet.

Jeg leser tre serier per dags dato: Fiolsteinen, Morshjerte og Novemberbarn. Novemberbarn er aldri kjedelig lesning.. Jeg blir stadig mer og mer overrasket over hvordan ting utvikler seg. Hvordan kan det ha seg at Judianna er så kuet og lar seg hundse med på den måten? Hvorfor rømmer hun ikke? Hvorfor blir hun værende i den utakknemlige posisjonen hun er blitt satt i?  Det er lett å tenke dette i dag, men handlingen er lagt til 1866 og da var det helt andre regler som gjaldt for kvinner. Jeg er også imponert over researcharbeidet til Yvonne Fjeld. Hun er en inspirerende og fengende forfatter. Både språkbruken og overtroen, og ikke minst følelsen av å bli tatt med tilbake i tid, er til stede!

I Fiolsteinen lurer jeg fælt på hvordan klumpfoten til Hansine ser ut.. Jeg synes det er synd med all den motgangen hun har stritt med og håper det snart blir slutt på dramaet.

I Morshjerte synes jeg det var beundringsverdig at Maren klarte å tilgi Olaug da hun røpet den store hemmeligheten hennes – hemmeligheten om datteren. Jeg vet ikke om jeg selv hadde klart å tilgi at en hemmelighet av så stor art hadde sprukket …

Ukens mest leste innlegg