Mimremandag: Hvorfor skriver du, Anne Marie?

Om tre små uker lanserer vi Julie, Anne Marie Meyers nye romanserie! Da passer det godt å mimre tilbake til 2012, da Anne Marie fortalte hvorfor hun skriver og hvordan hun jobber. 

Tekst: Anne Marie Meyer

Anne_Marie_Meyer_nyJeg har alltid skrevet små fortellinger, det var noe av det mest spennende jeg kunne tenke meg da jeg gikk på skolen. Jeg har alltid hatt en frodig fantasi og før jeg lærte skrivekunsten, diktet jeg fortellinger i hodet mitt. Jeg husker at jeg som tolvåring satte meg ned bak huset en varm sommerdag med skrivebok og penn. Jeg hadde bestemt meg for å skrive bok. Hva den skulle handle om, husker jeg ikke, og det ble aldri noen bok. Tanken på å bli forfatter på ordentlig lå nok der, men det var så mye annet jeg heller ville. Jeg ville lære språk og reise jorden rundt. Da jeg lærte å lese, åpnet en ny verden seg. Jeg leste alt jeg kom over, og ennå leser jeg mye. Det har sikkert vært med på å skape en lengsel i meg etter å skrive selv, men jeg har ikke vært helt bevisst på det før de senere årene.

På slutten av 90-tallet jobbet jeg som sekretær i en liten nisjeavis i et par år, og der ble interessen for journalistyrket vekket. Da avisen ble lagt ned og jeg ble nødt til å finne meg noe annet å gjøre, begynte jeg å leke med tanken på å utdanne meg til journalist.  Jeg tok et års studier innen journalistikk, men siden jeg var førti år gammel, fant jeg fort ut at det var svært vanskelig å få fast jobb som journalist. Løsningen ble frilans noen år. Jeg skrev om mennesker som hadde det vanskelig, og fikk høre mange sterke historier som gjorde dypt inntrykk på meg. Jeg lærte mye disse årene, og det har nok hjulpet meg som forfatter.

Odelsjenta 50_omslagsforsideSommeren 2005 begynte jeg på romanserien om Odelsjenta. Daværende Cappelen forlag søkte etter nye forfattere og jeg tenkte: «Hvorfor ikke prøve?» I utgangspunktet hadde jeg tenkt å skrive en roman, men det endte med at jeg sendte inn en idé til en serie med tre prøvekapitler som ble antatt på første forsøk. Siden 2006 har jeg skrevet på heltid. I begynnelsen av september 2007 kom første bok i Odelsjenta ut.

Som regel skriver jeg fra morgenen til utpå ettermiddagen, akkurat som en vanlig kontordag. Jeg starter rundt ni eller ti og er ferdig ved fire-femtiden. De dagene jeg må ut av huset, skriver jeg om kvelden i stedet. Før skrev jeg mye om natten, men det ble for slitsomt i lengden, så det har jeg sluttet med.

Jeg sitter som oftest på kontoret mitt og skriver. Kontoret brukes også som gjesterom. Det hender jeg sitter i stua med laptopen på fanget, men det beste stedet for meg å skrive når jeg er hjemme, er på kontoret. Jeg har investert i en god stol og en stor Mac, som jeg også bruker til bilderedigering. Reiser jeg bort, er laptopen alltid med. Det er to ting jeg alltid har med på reiser, laptop og fotoapparat. Foto er min store hobby og skulle jeg valgt et annet yrke enn å være forfatter, så måtte det bli fotograf.

Anne Maries kontorplass.

Inspirasjon til bøkene finner jeg overalt. På reiser, i aviser, tv-programmer, filmer og bøker. Romanfigurer man skriver om lenge får man et forhold til, de blir en del av deg. Jeg tenker på dem stort sett hele tiden, mens jeg prøver å finne ut hvilken skjebne jeg skal la dem få.

Det hender jeg får spørsmål om hvor mange bøker det blir i Odelsjenta og om jeg vet hvordan den skal ende. Det jeg kan si, er at serien går mot slutten, men det er ennå mange bøker igjen å skrive, så dere som lurer, må nok smøre dere med tålmodighet en stund til. Ja, jeg har gjort meg mange tanker om hvordan serien skal ende.  Det blir både dramatisk og kanskje overraskende for noen, mer kan jeg ikke røpe, dere får vente å se.

Jeg vil samtidig takke dere som leser og håper at dere vil følge meg videre.

Mvh
Anne Marie