Vår kjære May Lis Ruus er en av de nominerte til Årets Bergenser! Vi synes selvsagt at dette er kjempestas, og at May Lis absolutt fortjener å vinne tittelen. Ikke minst med tanke på hvordan hun har formidlet Bergens rike historie gjennom serien sin, Nattmannens datter, som har rørt og fascinert mange tusen lesere! Avstemningen holdes i Bergensavisen, og du kan stemme ved å sende kodeord BABERGENSER etterfulgt av kandidatnummer 45 til 2005. (1 kr pr. stemme).

Så snart vi fikk snusen i nominasjonen, kontaktet vi henne for å gratulere og stille henne noen direkte bergenser-spørsmål.

NorskeSerier: Hvor mange år har du bodd i Bergen?

May Lis: I 45 år. Jeg bodde et år i Oslo, og det var fint, men det var veldig godt å komme hjem igjen.

NorskeSerier: Hva mener du best representerer Bergen by?

May Lis: Byens historie, synes jeg, for den har gitt oss våre store stoltheter og små særegenheter, som skillingsboller, buekorps, morsomme ord, skarre-r og bergenssangen. Og den ukjente forskriften fra 1700-tallet om at det er forbudt å plystre på gaten.

Historien har også gjort oss til dem vi er. Vi skryter gjerne av at vi en gang var Norges hovedstad og at selv om det tok slutt, fortsatte vi i mange hundre år å være Danmark-Norges nest største by etter København. Mye av det nye som kom til Norge, kom til kjøpstaden Bergen først, gjennom hanseatene og de andre utlendingene som drev handel i byen.

NorskeSerier: Hva er en bergenser? Er det noen typiske bergenstyper vi møter i serien din, kanskje?

May Lis: En erkebergenser er i mange situasjoner fremmelig, egenrådig, ubeskjeden, uredd og rede til å tale de svakes sak, særlig om det gjelder fotballaget Brann. Mest av alt er den typiske bergenser veldig stolt av byen og over gjennomsnittet engasjert i alt som har med byutvikling å gjøre. Der er vi skeptisk til alt nytt, for vi er jo så glad i det gamle.

Å være bergenser er en tilstand, og det heter seg at «eg e ikkje fra Norge, eg e fra Bergen». Det dekker godt patriotismen vi føler. En bergenser bruker ikke a-endelser, og garpegenitiv («Per sitt hus») vokser vi ikke av oss, men er stolt av påvirkningen i språket som vi fikk gjennom hanseatene.

I Nattmannens datter er mange varianter av den typiske bergenser representert: den fjonge fiffen som synes de er bedre enn alle andre, de brautende madammene, de lure tjuaguttene og de ydmyke fattige som kjente sin plass på rangstigen. Men mest handler det om de vanlige kvinnene og mennene fra alle samfunnslag som er mennesker av sin tid.

NorskeSerier: Hva er dine beste «se det/spis det/opplev det i Bergen»-tips?

May Lis: Se og opplev Bergenhus, med Rosenkrantztårnet og Håkonshallen. På veien ut dit, gå inn på Bryggen og se de gamle, sjarmerende bygårdene som ble bygget av hanseatene.

Besøk den 750 år gamle Håkonshallen, kongebolig og festsal, og der den første loven som gjaldt for hele Norge sannsynligvis ble skrevet. I det kongelige bryllupet mellom kongssønnen Magnus (senere kjent som Magnus Lagabøte) og prinsesse Ingeborg av Danmark deltok 2000 gjester. Mellom de tykke steinveggene kan man fremdeles fornemme gjenklangen av middelalderhoffets høytidelige seremonier og lystige etegilder. I Lucies tid var kongens festsal redusert til kornlager.

Rosenkrantztårnet har inspirert meg til handling som kommer snart. Ta en guidet omvisning, eller bare vandre rundt i tårnet på egenhånd. Det gamle kastellet har historie tilbake til 1200-tallet, da Norges konger bodde her. Særlig fangehullet er fascinerende, og utsikten fra taket er imponerende.

Etterpå kan man ta den lille båten Beffen over Vågen og gå ut til Nordnespynten og spise en medbrakt bergensk skillingsbolle (eller enda bedre, en rombolle) og se utover sjøen mens man nyter samme utsikt som Lucie og faren.

På tilbakeveien kan man gå over Klosteret og langs Lille Lungegårdsvann og finne Manufakturhuset. Stå på den gresskledte plassen under tuntreet, og send noen tanker til barnelemmene og tukthusfangene som en gang levde og arbeidet på arbeidsanstalten. Deretter er veien kort gjennom Marken til Sankt Jørgens Hospital (Lepramuseet), der de spedalske bodde i Lucies tid.

Norskeserier: Hva er det du liker best ved byen.

May Lis:Alle de gamle små trehusene som står i spredte strøk rundt om, for de minner oss om vanlige mennesker og deres liv. Gjennom hundrevis av år har det vært typisk bergensk å være beskjeden når det gjelder husbygging. Selv bergenske storkjøpmenn gikk imot kongelige krav om å tenke stort på dette området. De ville ha det bergensk og smått, men med mange, vakre detaljer.

Bergens bykjerne domineres ikke av store, høye blokker og murkolosser, men av pittoreske og sjarmerende trehus, fulle av historie. Jeg har skylapper mot de store bygningene og ser kun opp når jeg står foran et gammelt, lite bergenshus. Da ser jeg nydelige utskjæringer og tak med svaier, som allerede i eldre tider ble inspirert av kinesiske byggetradisjoner. Bergen var som sagt tidlig ute med nye impulser.

NorskeSerier: Hvordan har Bergens rike historie inspirert serien Nattmannens datter? Og kunne det vært en Nattmannens datter uten Bergen?

May Lis: Det er veldig mye i Bergens historie som inspirerte meg til å skrive Nattmannens datter. Først og fremst var det brannen i 1702, og så var det Manufakturhuset med den sterke historien som de veggene rommer. Men også mange av de andre stedene i byen som fremdeles står, har gitt liv til fortellingen om Nestor Natmand og hans datter Lucie. Underveis har jeg også blitt kjent med steder som det ikke lenger finnes spor etter, og det er også spennende å danne seg bilder i hodet av hvordan det kan ha sett ut for over 300 år siden. Ofte når jeg er i byen, kan jeg se forbi alt det moderne og oppdage små glimt fra handlingen i bøkene.

Min nattmann og hans datter hører bare til i Bergen, men det kunne nok ha vært andre tilsvarende skikkelser i de andre byene som hadde nattmenn og rakkere. Jeg har planer om at vi skal få møte en annen nattmann og hans datter i løpet av serien, og gleder meg til å oppleve det.