Velkommen til en ny Sønnavind-vandring med Frid Ingulstad!
Sønnavind-vandringene har med årene blitt en svært populær utflukt for mange lesere. Lørdag 2. juni 2012, klokken 12.00, inviterer Frid til en ny vandring i Elises fotspor langs Akerselva.
Turen følger Akerselva oppover ved Sagene og passerer steder og bygninger du vil kjenne igjen fra bøkene. Det er ingen påmelding og gratis bøker til alle som møter opp. Follo Gammeldans Ensemble underholder med tidsriktig musikk en halvtime før vandringen, og er du heldig får du også mulighet til å snakke med Frid!
Fremmøte ved Hønse-Lovisas hus i Sandakerveien 2, like ved Beierbrua og Sagene skole. Se kart under.
Håper vi ses!
Last ned plakat for Sønnavind-vandringen (pdf).
Det er 1 kommentar til denne bloggposten
Mandag 11. juni finner du vår nye serie Nattmannens datter i butikkene. Vi gleder oss veldig til den nært forestående lanseringen, og allerede nå vil vi dele de første sidene av serien med deg! Nederst i innlegget har vi lagt ut en liten smakebit fra den gripende første boken. Håper du liker det!
Nattmannens datter er skrevet av bergensforfatter May Lis Ruus, og du er invitert til stor lanseringsfest i Bergen mandag 11. juni! Mer informasjon kommer her på bloggen og på www.norskeserier.no.
Bergen, 1701: Lucie Tønnisdatter husker sin far, som ble ført bort av fremmede menn da hun var liten. Han sa at han alltid skulle ta vare på henne. Likevel må hun vokse opp blant andre fattige og foreldreløse barn på det fryktede Tugt- og manufakturhuset. En natt sniker Lucie sniker seg ut på bosshaugen. Hun vil prøve å finne en bursdagsgave til lille Tilly. Lucie ser noe som glitrer – en ring! Men ringen sitter på en hånd, som tilhører en død kvinne. En ung kvinne Lucie kjente så altfor godt … Straffen for å bryte husorden er nådeløs; Lucie blir pisket og slått med stokk i alles påsyn. Midt under den brutale tuktingen bryter en stemme inn for å stanse det grusomme opptrinnet. Byens rakker: den forhatte nattmannen. Hvorfor vil han redde Lucie?
Likte du det du leste? Du kan bestille abonnement på Nattmannens datter allerede nå! Alle abonnenter får et lekkert pashmina-sjal i gave! Klikk her for å bestille.
Bruk pilene for å bla fram og tilbake i boken. Du kan også klikke på boken («Expand») for å få en større versjon. God lesing!
Det er 3 kommentarer til denne bloggposten
Alle vi i NorskeSerier-redaksjonen ønsker deg en flott 17. mai!
Håper du får en fin dag fylt med pølser, is, ballonger og alt annet som hører nasjonaldagen til!
Det er ingen kommentarer til denne bloggposten
I spalten “Ukens anbefalinger” deler forfatterne sine aller beste tips med deg! Denne ukens anbefalinger kommer fra Sigrid Lunde, forfatteren av Jordmoren.
Det er litt fælt at en serieforfatter må vedkjenne seg at hun får lest veldig lite romaner. Årsaken er enkel: De siste seks år har jeg hatt det for travelt med å skrive selv!
Og likevel: Jeg leser mye. Men det er fagbøker. Kilovis med medisinske og historiske fagbøker. Man må være pirkete når man skriver fra sytti år tilbake. Enda mer pirkete enn når man skriver fra syv hundre år tilbake. For det sitter mange åndsfriske mennesker og husker både førti- og femtiårene.
Det er to bøker på leselisten min jeg vil nevne. Den ene er liten og tynn, og kommer helt bort i en velfylt bokhylle. Den falt meg i hendene som ved et lite mirakel. Mens jeg kladdet på første bok i serien Jordmoren, vandret jeg nedover Bygdøy Allé i Oslo en varm sommerdag. Jeg rotet i en kasse som sto utenfor et antikvariat. Bokkassen var full av uselgelige titler som butikkeieren gjorde et siste forsøk på å bli kvitt for 10 kroner stykket. Jeg aner ikke hvordan jeg oppdaget den gamle lefsa, men da jeg åpnet den var det som om en engel prikket meg på skulderen. “Lærebog for Jordemødre, af H. Vogt, M.D. Bestyrer ved Jordemoderskolen og Overlæge ved Fødselsstiftelsen i Bergen”, kunne jeg lese. Med nydelig håndskrift sto det innenfor oppslaget at denne bokas første eier var O. H. Selvaag, og at hun (helt sikkert en jordmorelev) hadde kjøpt boka den tredje august året 1895. Og prisen den gang? Fem kroner. Halvparten så mye som jeg betalte. Bortsett fra at fem kroner var en veldig sum den gangen, ja en ukelønn.
Den andre boken kostet meg ingenting. Den er verken uanselig eller tynn. Den er på 900 sider. Selv etter å ha hatt den liggende på nattbordet i over et halvår, er jeg ikke kommet lenger enn til side 556. Det blir noen sider på sengen, hvis jeg ikke har lagt meg så sent at jeg er dødsens trett. Shantaram heter boka, og handler om en rømt forbryter som har funnet tilflukt i Mumbai i India og har de mest eventyrlige opplevelser der. Forfatteren heter Gregory David Roberts, og nå som jeg har skrevet meg ferdig med Jordmoren, kan jeg øke lesehastigheten litt. Jeg burde kanskje skjenne litt på Mister Roberts for at han har klart å fengsle meg slik når jeg “aldri” ser enden på leseprosjektet. Men det er det siste jeg kommer til å gjøre, he he.
En kjedelig bok som du må lese, kan knapt bli kort nok. En spennende bok – eller gjerne bokserie – som fanger og vedlikeholder spenningen, kan vel egentlig aldri bli for lang?
En god sommer til dere alle! Hilsen fra Sigrid.

Denne litt humørsyke jenta har fått navnet Astri. Så kan trofaste Jordmoren-lesere gjette hvem hun er oppkalt etter!
Det er 1 kommentar til denne bloggposten
I begynnelsen av mai ble filmtraileren til vår nye serie, Nattmannens datter, spilt inn i Bergen. Med på filmsettet var selvfølgelig også forfatteren av serien, May Lis Ruus, og under har hun skrevet en liten stemingsrapport fra innspillingen. Vi gleder oss til å vise filmen til dere, og legger den ut så snart den er ferdig klippet!
Tekst: May Lis Ruus
“Stans dette med en eneste gang!” roper den kappekledde nattmannen fra Manufakturhusets flombelyste plass.
Bak ham står en liten gruppe statister som fremdeles holder ut kulden og de lange ventetimene. Bundet til en stor stokk står en hutrende Lucie med bar rygg. Skrikene hennes har nettopp gjallet gjennom luften og sikkert satt et støkk i festglade mennesker på byen.
“Hvordan våger du? Dette er en intern avstraffelse og du har intet her å bedrive.” Husmor Hallands røst rekker lenger enn til mikrofonen, nattmannen, tukthuslemmene, filmcrewet og oss andre som ser på.
Jeg står på en trapp og får en følelse av overveldenhet når jeg ser alt som er satt i stand fordi jeg en dag ville skrive om nattmannen og hans datter.
Produksjonsselskapet og innleide utstyrsfolk teller 12–14 stykker. Det er 22 skuespillere og statister involvert. Noen av skuespillerne har jeg sett i filmer før, deriblant hun som spiller Lucie, Julie Rusti. Jeg synes det er fantastisk at alle sa ja, noen kom til og med fra Oslo.
Alle fryser, for det er en kald helg med 3 grader og vind. I løpet av lørdagen har vi sol, regn, sludd, snø og hagl på størrelse med erter. Det er en utfordring for alle som er kledd i tynne klær, og det er mye venting. Men folk snakker og blir kjent, noen av de yngste jentene løper bort i Marken for å underholde forbipasserende med dans og sang, og innimellom varmer vi oss i bilene. Nattmannen i sin sorte kappe skremmer vettet av folk da han går en tur for handle litt. Tidligere på dagen har han gitt oss gåsehud og klump i halsen. Han skal forlate sin elskede datter Lucie, og ansiktet hans er som hugget i stein.
Kamerakranen rigges opp og ned, igjen og igjen i løpet av disse to lange dagene. Den største lampen er flysendt fra Oslo, for så store lamper finnes ikke i Bergen. Når jeg om søndagen ser hva lyset gjør med de regntunge trærne ved et vann utenfor byen, er jeg ikke i tvil om at denne lille filmen må bli storslått, til tross for sin beskjedenhet.
Alt klaffet. Ingen snarveier ble tatt, selv om været forsinket spilleplanen med mange timer, noe som gikk ut over nattesøvnen til de utholdende filmfolkene. Skuespillerne overbeviste og personifiserte menneskene som til da bare hadde befunnet seg i mitt hode. Jeg gleder meg til å se resultatet og er sikker på at boktraileren vil gi et riktig inntrykk av Nattmannens datter som serie.

Nattmannen (Gard Frostad Knudstad). (Fotograf: Janneche Strønen)

Tilly og Lucie. (Fotograf: Janneche Strønen) Skuespillere og statister gjør seg klar til opptak. I front: Karen Malene, Lucie og Tilly. (Fotograf: Janneche Strønen)

Skuespillere og statister gjør seg klar til opptak. I front: Karen Malene, Lucie og Tilly. (Fotograf: Janneche Strønen)
Det er 2 kommentarer til denne bloggposten
I morgen kommer det nye bøker i tre populære serier: Maria av Svaneberg, Stina Saga og Sønnavind! Her på bloggen skrev vi i forrige uke om hvordan en seriebok ble til. Her brukte vi Sønnavind 52 som eksempel, så innlegget anbefales å lese før du setter deg ned med boken! Klikk her for å lese!
Maria av Svaneberg, bok 9: Tvunget til å glemme
Maria tror fortsatt at Philip er i live. Men da en kjenning innhenter Maria og Peder i Danmark, skjer det verst tenkelige, og siste rest av håp om å finne Philip forsvinner. Tjeneren Gustav har fått i oppdrag å bringe Maria tilbake til Svaneberg gods. Han truer med å drepe Peder hvis ikke Maria blir med ham tilbake. Og hjemme på Svaneberg venter Ernst Taulor …
Det prikket i hendene, og Maria strakte på fingrene for å bli kvitt den stikkende følelsen. Et veldig behov for å storme ut av rommet blusset opp, men hun undertrykte det før tanken hadde festet seg. Det var ingen annen utvei, herr Taulor var hennes eneste mulighet.
Stina Saga, bok 3: Fjellvind
Etter at hun ble fornedret og skjendet så stygt av formannen, føler Stina at Bjørn fortjener noen som er bedre enn henne. Men det gjør vondt å avvise ham uten å kunne gi ham sannheten. En tur opp til det øde fjelltjernet gir henne ro til å tenke og samle krefter. Helt til hun oppdager at hun ikke er alene …
Med ett dro hun kjensel på den uflidde mannen.
Han uttalte eder som Stina knapt visste fantes. Klemte så hardt at de skitne fingrene grov seg gjennom serken og inn i huden hennes. Ristet henne. ”Hvordan vet du hvem jeg er?” Han ventet ikke på svar. Blikket hans flakket. ”Er du sikker på at du er alene?”
Sønnavind, bok 52: En mors bekymring
Elise arrangerer bryllup for Evert og Torunn. Det nygifte paret flytter inn i verksmesterboligen sammen med Torunns lillesøster, som alle blir sterkt knyttet til. Sylvia sliter fortsatt med uro og frykt, og har mest lyst til å reise fra byen. Det hjelper ikke at hun har en ubehagelig opplevelse med leieboeren, herr Anton Blom. Elise bekymrer seg stadig mer for Jensine, som oppmuntrer både den ene og den andre. Men datteren er bare fjorten år, så det hele er vel helt uskyldig?
Hun skulle til å snu seg og liste seg bort til sengen igjen, da hun plutselig fikk øye på noe. To skikkelser kom ut av den gamle kårstua. De gikk med armene om hverandre, og brått stanset de og møttes i et langt og lidenskapelig kyss. Da oppdaget hun hvem det var. Jensine og Vidar! Hun kjente hjertet slå fortere. Hva i all verden hadde de to i kårstua å gjøre?
Det er ingen kommentarer til denne bloggposten
I spalten “Ukens anbefalinger” deler forfatterne sine aller beste tips med deg! Denne ukens anbefalinger kommer fra Anne-Lise Boge, forfatteren av Morshjerte og Arvesynd.
Jeg sitter her ved pc-en og lurer på hva jeg skal anbefale. Vi anbefaler vel stadig noe til våre venner og nærmeste når jeg tenker etter, men ofte er det helt dagligdagse og kanskje litt “uvesentlige” ting; som at jeg så de lekre skoene sist jeg var på Bryn-senteret, eller at jeg har lest om enda en pille som skal gjøre oss alle slanke og kjempelykkelige innen 6 uker! Eller brune! Det får jeg stadig tilbud om nå – at jeg bare kan bli sittende foran pc-en, for hvis jeg tar en sånn “brunepille” hver dag blir jeg “jevnt og vakkert og naturlig brun” – på rekordtid! Uten å ha satt bena utenfor døren!
Det siste jeg fikk i posten var at nå kunne jeg bli “hårløs” på 12 uker! Aldri mer “skjemmende hårvekst på uønskede steder”! Utrolig hva? Og i tillegg til at du blir slank, brun, hårløs på uønskede steder, rynkefri og med skinnende blankt hår, lover alle at du blir såååå lykkelig! Jeg anbefaler deg å ikke kaste bort penger på noe av det. Det er ikke der du finner lykken.
Jeg vil heller anbefale deg å gå ut. Gå til et stille sted (jeg går ned til Hvervenbukta). Om du kan, så gå på en tid på dagen da det ikke er så mange andre dit du går. Sett deg ned og kjenn på våren som smyger seg innpå deg. Se den skjærgrønne bjørka som rører sakte på seg i brisen fra en mørk fjord. Se på hvitveisen som lyser som et teppe innover, og raklene som henger der sprengfulle av pollen, men også av nytt liv! Det er nesten så du ser at alt våkner til nytt liv rundt deg mens du sitter der!

Sett deg ned og kjenn på våren som smyger seg innpå deg!
Og stillheten – den vidunderlige stillheten. Jeg tror det kan ende med at vi må få “stillhet” på blå resept snart. Det er så mye støy, alle steder. Stillheten er viktig – og livgivende. Akkurat som våren. Takk for at du får oppleve en ny vår! Stillheten gjør at du får kontakt med deg selv.
Les! Jeg skal ikke si hva du skal lese, men jeg er lykkelig når jeg har en god bok mellom hendene. Og det har jeg ofte. I og med at mye av dagen går til å skape selv, liker jeg å slappe av med en bok. Akkurat nå vil jeg anbefale Gass av Ulrik Imtiaz Rolfsen. Og Torkil Damhaug. For tiden leser jeg Se meg, Medusa, og heldigvis har han flere på lager til meg!
Tenk over om du har noe å være glad for. De fleste har det. Kanskje ikke store ting, men jeg tror ikke lykken ligger i store ting. Lykke er ikke en tilstand som enten er der eller ikke. Lykke er små stjerneskudd av glede som farer gjennom deg når noen du er glad i gir deg en klem. Når du kan stå opp enda en morgen og føle at du nok skal klare å hanskes med enda en ny dag. Når du VET at du ikke er alvorlig syk, bare litt “puslete”. Når de du er aller mest glad i har det bra. Når fullmånen henger der oppe på en mørk maihimmel når du lukker terrassedøren for kvelden, og Venus er så lysende vakker, stor og nær at du føler du kan plukke den ned, om du bare strekker ut en hånd. Da føler en seg liten i et enormt univers, men likevel som en del av det. Og når jeg lukker døren, tenker jeg at det finnes mer mellom himmel og jord en det jeg tenker over vanligvis. Kanskje finnes det til og med engler… Det føles godt å tenke det, i alle fall for meg. Jeg slukker lyset på arbeidsrommet, og blikket mitt faller på et lite ordspråk på veggen min:
“Gud, gi meg slik sinnsro at jeg formår å godta det jeg ikke kan forandre. Mot til å forandre det jeg kan og forstand til å se forskjellen”.
Og så anbefaler jeg enda en ting - musikk. Musikk kan være balsam for sinn og sjel. Det finnes så utrolig mye vakker musikk. Velg den du liker. Jeg liker ulik musikk til ulike tider og sinnsstemninger. Men skal jeg høre på musikk, ha glede og utbytte av musikk, så skal det være stille rundt meg. Jeg HATER “bakgrunnsmusikk”. Jeg har forlatt butikker (og til og med en frisørsalong) fordi jeg holdt på å bli sprø av en bankende, grusom “musikk” som for lengst har gjort mange døve – i alle fall for musikk.
Når natten siger på og jeg har levd enda en dag, slukker jeg lyset og hengir meg til Leonard Cohen som synger i øret mitt: “Dance me to the end of love”. WOW!!!
“For størst av alt er kjærligheten”.
Varm hilsen fra Anne-Lise
Det er 5 kommentarer til denne bloggposten
Deltok du i Stina Saga-konkurransen?
Nå er vinneren kåret!
Vi fikk inn svært mange svar i konkurransen, det er tydelig at mange har latt seg fascinere av Renate Josefsens første bok om Stina Saga! Riktig svar var noe spiselig/spiselige skjell, og vinneren av konkurransen er:
Marianne Fagermo Wold
Marianne er fra Bjerkvik i Nordland, og for tiden leser hun både Stina Saga og Morshjerte. De første seriene Marianne leste var Sagaen om Isfolket og Hulebjørnens klan, og hun har stor sans for serier som omhandler trolldom og det okkulte. Hun er også veldig glad i de mer jordnære seriene, f.eks. Havets datter og Morshjerte, som skildrer livet fra mange år tilbake.
- Disse seriene har mange av de samme problemstillingene og utfordringene man møter i dag, om dog i en annen skala, og det gir meg en livlig og god leseopplevelse. Da får man mulighet til å sette seg inn i situasjonene, forteller Marianne. De neste seriene hun ser frem til å lese er Arvesynd og Nattmannens datter.
Vi takker alle som deltok i konkurransen og gratulerer Marianne med en ny iPad!
Det er 1 kommentar til denne bloggposten
Har du en god idé til en ny serieroman eller kjenner noen som skriver?
NÅ KAN DU DELTA I CAPPELEN DAMMS STORE MANUSKONKURRANSE!
Cappelen Damm og NorskeSerier er på utkikk etter nye forfattere og inviterer alle skriveglade til å delta i konkurransen. Vi ønsker å komme i kontakt med alle som har en god historie å fortelle, en historie du kanskje har tenkt på lenge, eller allerede har begynt å skrive på.
VINNEREN AV KONKURRANSEN PREMIERES MED HELE 200 000 KRONER!
Ønsker du å delta?
Send oss din historie! Vi trenger minst fem prøvekapitler (ca. 20 000 ord) fra første bok og en kort beskrivelse av handlingen i de fem neste bøkene. Vi vil gjerne vite hvordan du har tenkt at serien skal utvikle seg. Du velger selv stedet for handlingen og fra hvilken tidsepoke du vil skrive fra. Vi søker den historien du brenner for!
Tidligere manuskonkurranser har vist at det ikke bare vinneren som vil bli utgitt. Vi har blitt kjent med mange nye forfattere med gode fortellerstemmer, glød og engasjement! Klikk her for å lese hvordan det har gått med vinnerne av noen av de tidligere manuskonkurransene våre.
Konkurranseregler:
Fristen for innsendelse av manus er 1. oktober 2012.
Alle bidragsytere er anonyme til vinneren er kåret. Vinneren kåres av NorskeSeriers redaksjon.
Innsendelse av manus:
Du kan sende inn manuset ditt per e-post eller vanlig post.
E-post: manuskonkurranse@cappelendamm.no
Post: Cappelen Damm, manuskonkurranse, 0055 Oslo
Har du ytterligere spørsmål?
Ta kontakt med Thorhild Berg på tlf. 21 61 74 51 (kl. 09.00 – 15.00)
Hør redaksjonssjef Bjørg Larsen Rygh fortelle om manuskonkurransen!
Det er 5 kommentarer til denne bloggposten
8. mai er en spesiell dag i Norges historie. For nøyaktig 67 år siden kapitulerte tyske militære styrker etter fem år med okkupasjon i Norge. Dagen i dag er offisiell flaggdag, og i 2010 bestemte regjeringen at 8. mai også skal merkedag for krigsveteraner.
Seriene våre er fylt med både dramatiske og gripende øyeblikk, og noen skildrer også Norges kamp for frihet under krigsårene. Vi har funnet to svært forskjellige scener fra frigjøringsdagen vi ønsker å dele med deg på denne dagen.
Den ene scenen er fra Arvesynd, når Mali får beskjed om at freden har kommet til Norge. Den andre scenen er fra I krig og kjærlighet. Jan og Kristin er dobbeltagenter for Norge og kommer her hjem igjen fra Sverige, ført av grenselosen Rolf. Hele bygda tror de er nazister, og de engster seg nå for hevnen …
Arvesynd 24, Isroser:
Det var Ola som kom med det glade budskapet. Han kom løpende nedover veien mot Stornes og fektet med armene.
– Krigen er slutt! Det er fred! Det er fred!
Mali hørte ham gjennom det åpne stuevinduet og reiste seg brått.
– Ka verden, sa hun og løp bort til vinduet. – Ka det er han seier?
Håvard og Oja hadde også reist seg.
– Vi får no ut og hør ka som står på, sa Håvard og gikk mot døren.
Innejentene og drengene fulgte etter, så slik hadde det seg at det sto en hel liten delegasjon på kloppen da Ola stormet inn på tunet.
– Tysker’n har kapitulert, ropte han strålende mot dem. – Det er fred!
– Fred? Ordet sank inn i Mali. – Ka du fortæl?
Ola var så ivrig at han snublet i ordene. I rivende fart fortalte han hva han hadde hørt på radioen, om tyskernes betingelsesløse kapitulasjon og at Hitler visstnok hadde tatt livet av seg i en bunker i Berlin, sammen med elskerinnen sin, Eva Braun.
– Fangan på Grini er frigitt, strålte han, – og norske styrker har teke over all stand. Det er fred no! Landet er fritt!
Endelig gikk det opp for dem hva han egentlig sa, og jubelen brøt løs. De ropte hurra i munnen på hverandre, og Mali kastet seg i armene til Håvard og lo og gråt på samme tid.
– Endeleg, hikstet hun. – Endeleg fred!
I krig og kjærlighet 30, Oppgjørets time:
Det var skumring da de rundet den siste svingen og kom inn på den rette strekningen mot Innbygda. Hjertet hennes dunket. Alle satt stive og tause i vognen, som om det var noe fryktelig som ventet dem.
”Det er så stille. Hører du det, Jan?”
”Vi er ikke nær nok ennå.”
Han hadde rett. Da de passerte hotellet, så de to biler fulle av unge menn som tydeligvis hadde drukket en del. De hoiet og viftet med norske flagg. En gruppe husmødre som hadde stimlet sammen foran samvirkelaget, stirret åpenlyst på dem. Rolf tok av seg skyggeluen og hilste. ”God kveld og signe freden, fruer. Vi har kjørt helt fra Sverige. Har det vært en fin feiring?”
Kvinnene nikket. ”Vi venter på et parti torsk. Det skulle komme fra Vestlandet når som helst.”
”Torsk, sier dere? Det er det lenge siden folk i Trysil har smakt.”
”Hva gjør du sammen med dem, Rolf?” Det var Einars svigerinne fra vestsida som tok et skritt fram. Hoftene hennes var brede. Hun så ikke ut til å ha lidd noen nød i matveien, tenkte Kristin.
Jan stivnet, kjente hun. ”Sitt stille. Ikke svar dem,” hvisket hun.
”Kristin og Jan er gode nordmenn som noen. Det står ikke på det. Har dere sett Tordis i dag?” sa Rolf.
”Hun og Gudrun er hjemme. De har slaktet en kalv og forbereder et festmåltid. Nå venter de bare på deg og Ivar. Egil er det visst ingen som har hørt fra.”
”Og tyskerne?”
”Noen reiste i går, men ikke alle. De sitter i brakkene uten våpen.”
Det er ingen kommentarer til denne bloggposten