Vi har ofte velkomstgaver/hurtigsvarspremier når vi lanserer en ny serie. Dersom du var en av de første som bestilte abonnement på Polarnetter, fikk du f.eks. et skjerf. Hurtigsvarspremien på Legdebarna var et lekkert sjal, det var pulsvarmere på Annas skjebne og et praktisk handlenett med Maria av Svaneberg. Nå vil vi gjerne høre hva du er interessert i!
De siste månedene har de som har benyttet seg av kampanjetilbudet og alle som har vervet en ny abonnent fått velge mellom to flotte gaver – en karaffel fra Rosendahl og en tøff retroradio. I tillegg har man fått sjansen til å vinne et reisegavekort fra Star Tour på 15 000 kroner.
Nå vil vi gjerne vite hva du ønsker og tenker om velkomstgavene når en ny serie kommer. Vi har fått flere tilbakemeldinger på at leserne heller vil ha en ekstra gratis bok i abonnementet enn en velkomstgave. Er du enig i dette? Hva slags velkomstgaver vil du sette størst pris på? Vi vil vite hva du mener! Svarene du gir oss vil vi bruke videre i arbeidet med å utvikle et best mulig tilbud til deg som liker å lese norske serier.
Svar på spørsmålet under og bruk kommentarfeltet til å fortelle oss hva du tenker og ønsker. Vi trekker ut tre heldige vinnere som hver får en stor bokpakke.
NB: Du har fortsatt muligheten til å verve en venn! Både vervekampanjen og velkomsttilbudet varer til 18. mars, så skynd deg å melde deg og vennen din inn!
Det er 5 kommentarer til denne bloggposten
Hvorfor skriver egentlig serieforfatterne våre? Hva inspirerer dem, og hvor og hvordan jobber de? Jorunn Johansen er forfatteren bak ”Fossefall“, og her gir hun deg et lite innblikk i sitt forfatterskap!
Jeg skulle bli forfatter, men visste bare ikke når. Tiden strakk ikke til. Med fire barn og fulltidsjobb, ble det vanskelig å ta seg tid til å sette seg ned og skrive. Men etter endt vikariat i en barnehage, bestemte jeg meg. Nå var tiden inne! Jeg kjøpte meg pc og pc-bord, brettet opp ermene og satte i gang. Historien hadde jeg hatt i hodet i mange år, og jeg kjente stedet godt. Det tok ikke lang tid før Amalie og resten av gjengen ble født.
Etter den dagen gikk det slag i slag. Jeg skrev om skogfinnene i ett år før Cappelen Damm sa ja til å utgi Fossefall. Det var en stor dag, og det er det ennå. Jeg lever meg inn i karakterene mine – og er glad i dem. Noen blir jeg lei og da blir de skrevet ut av serien ganske raskt. Jeg er på Finnskogen store deler av dagen i tankene og jeg elsker det! Å få lov til å skrive, og å gjøre det på heltid, er fantastisk. Jeg er utrolig priviligert.
Hver morgen lager jeg frokost og matpakke slik at Sebastian kommer seg på skolen. Når han går ut av døren, unner jeg meg min første kaffekopp. Det er utrolig godt å sette seg foran pc-en og åpne dokumentet. Dessuten er ikke arbeidsplassen langt unna.
Jeg pleier å skrive til rundt klokka tolv. Så spiser jeg lunsj og setter i gang igjen. Når Sebastian kommer hjem fra skolen spiser vi, før jeg fortsetter skrivingen. Noen dager kan bli lange, men stort sett er jeg ferdig med manus rundt middagstider. Likevel summer menneskene mine i hodet mitt. De er der hele tiden. Jeg ser for meg Amalie, Ola og barna deres. Hvordan har de det nå? Hvordan skal livene deres bli? Vil alt gå bra til slutt?
Sånn er det å være forfatter, men slik skal det være, og jeg vil også fortsette å skrive i fremtiden.
Vil samtidig rette en stor takk til dere som leser bøkene mine! Godt nyttår!
Vennlig hilsen Jorunn.
Det er 5 kommentarer til denne bloggposten
Har du hørt om bokbåten Epos? Båten er Vestlandets flytende bibliotek og seiler til grender og bygder som ikke har bibliotektjenester. Tjenesten er et samarbeid mellom Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, og er et flott tiltak for å skape større leseglede- og interesse!
To ganger i året besøker Epos øyer ytterst i havgapet og bygder inne i fjordene. På hvert stoppested blir det tatt imot mellom 200 og 400 bøker og lydbøker, som forblir i bygda til bokbåten kommer tilbake neste gang. De fleste stedene bokbåten stopper er det også et kulturprogram. Forfattere forteller fra bøkene sine og det er musikk, teater eller sirkus.
På onsdag legger Epos atter en gang ut på seilas og denne gangen med vår egen Christin Grilstad Prøis, forfatteren bak Livets lenker! Epos er på vintertur i Møre og Romsdal, og Christin skal underholde og snakke om sine barnebøker om Heksagon! Christin spiller selv ofte figurene i bøkene sine, og gjennom fortelling, sang og musikk vil man på bokbåten bli kjent med Heksagon og hennes eneste venn, Boboz. Les mer på Heksagons hjemmeside!
Bor du i Møre og Romsdal, eller kanskje kjenner noen som gjør det? Tips dem om bokbåten Epos! Klikk her for å se fullt program, datoer og stoppesteder!
Christin er på båten fra 25. januar til 1. februar.
God tur!
Det er 4 kommentarer til denne bloggposten
Venter du spent på hva som skjer videre i Rosehagen, Fossefall eller Østenfor sol? Endelig er ventetiden over! I morgen, mandag 23. januar, kommer det nye bøker i alle de tre seriene!
Fossefall, bok 38: Bror mot bror
Amalie sitter sønderknust igjen på Tangen. Og mismotet blir ikke mindre da en dreng tropper opp og forteller at han har sett Ola og Judith sammen på en herre gård i Sverige. Ola vet at Mikkel står bak den falske vielsesattesten, og da han støter på broren i skogen, tilbyr han Mikkel Tangen, hvis han avslører løgnen for Amalie. Men Mikkel nekter …
Ola stanset på kanten av et stup.
Mikkel forsøkte å komme seg løs, men broren holdt ham fast.
«Hva gjør du?» skrek Mikkel.
«Det som skulle ha vært gjort for lenge siden. Hva skal jeg med deg? Du kommer aldri til å innrømme sviket. Du fortjener ikke å leve.»
Rosehagen, bok 39: Forbudt kjærlighet
Arkitekten begynner å bygge om hotellet, men Emilys følelser er blandet. Stedet rommer så mange minner fra barndommen og fra livet med Aksel, fra den største lykke til den svarteste sorg. Hun vet at hun er bundet til hotellet for alltid. Gerhard har fått et brev fra Jennys vertinne i Roma, som påstår at Jenny og Simon har hatt et forhold, og at hun selv har sett dem. Jenny nekter alt, men Gerhard strever med å tro henne.
Østenfor sol, bok 7: Hjertets tale
På Strandeby er nyttårsballet i full gang. Mens Simone og August har sitt hemmelige stevnemøte under den første månen i det nye året, svinger Laura seg på dansegulvet. Skjønt ingen av kavalerene kan måle seg med mannen hun først nå innser at hun elsker. Før hun får gjort noe med det, rystes selskapet av flere oppsiktsvekkende episoder. Det hele starter med at en ung kvinne gjør skandale …
Det er ingen kommentarer til denne bloggposten
Kjøper du seriebøkene dine i dagligvarehandelen? Da bør du lese dette. Som abonnent av NorskeSerier nyter du godt av flere fordeler du ikke får ved å kjøpe bøkene i kiosk eller butikk. Det lønner seg å abonnere på serien du leser!
Akkurat nå har vi et flott velkomsttilbud til deg! Tegner du abonnement på en av seriene våre, kan velge mellom to lekre gaver. Enten en stilig karaffel med to glass fra Rosendahl, eller en tøff retro-radio.
Alle som tegner abonnement på en norsk serie i løpet av kampanjeperioden, er i tillegg med i trekningen av et reisegavekort til en verdi av 15 000 kroner. Du velger selv hvor du vil reise og hvem du vil reise med.
Som abonnent får du mange fordeler.
Her er de viktigste:
Vårt mål er at du som abonnerer også skal få tilsendt neste bok i favorittserien din før den er å finne i butikken. Vi sender ut neste bok til alle abonnenter ca. to uker før salgsdatoen i butikk. Så dersom du fortest mulig vil vite hva som skjer videre med Elise i Sønnavind eller Maren i Morshjerte, ja, da lønner det seg å abonnere!
Å bli abonnent hos oss er enkelt. Alt du trenger å gjøre er å besøke våre nettsider og fylle ut skjemaet. Resten ordner vi! Du kan også bruke kupongen i bøkene, eller ringe oss på telefon 815 59 202 (kl. 09.00–15.00).
God bok!
Merk at kampanjeperioden med velkomsttilbudet varer til og med 18. mars 2012, så vær rask.
Det er ingen kommentarer til denne bloggposten
Det nærmeste en nær-døden-opplevelse jeg har vært, var da jeg leste første bok i Stormvinder. Da Embjørg var i ferd med å fryse i hjel i snøstormen på fjellet ved Lom, satt jeg og hutret og følte døden krype innpå. Heldigvis ble Embjørg reddet, og jeg kunne varme meg på en kopp te fra hverdagens verden. Men følelsen kan jeg fortsatt plukke fram. Berit Sandviken skriver slik at man husker det. Jeg skal innrømme at noen detaljer kan gå tapt, for Berit lager intrikate historier med mange assosiasjoner og lange, røde tråder å følge.
Det er nok fordi Berit er så flink til å strikke. Jeg fikk et par flotte sokker av henne en gang. De har varmet godt. Men enda mer varmer Berits hjertelighet og godhet. Hun er det gode mennesket fra Dokken, Eidsvoll. Når Berit vever sine fortellinger, er det ikke enkelt håndverk av typen to rette og en vrang. Nei, da er det mønsterstrikk i mange og godt avstemte farger. Hun skriver som hun håndarbeider, for Berit er en multikunstner, hvis hender bare lager vakre ting.
Det var i 2002 vi første gang kom i kontakt med Berit Sandviken. Hennes fortelling om Barbra lasskjører fra Julsruddalen sjarmerte juryen i forlagets manuskonkurranse. To år senere startet serien Lassjenta, som ble 34 bøker lang og sluttet i 2008. Berit skrev litt for lokalavisen, men sorgen etter hennes kjære romanfigurer, fikk henne til å gjenoppta bokskrivingen. Det ble Stormvinder – og stormet har det gjort rundt Embjørg, både i Gudbrandsdalen og i Eidsvoll-traktene. Nå er det dusinet fullt, og Embjørg slipper tak i oss og blir en «engel uten vinger», som siste bok i serien heter.
En stor takk til Berit, som har nøstet fortellertråder for oss, som har brodert flotte historier, og som har gitt oss to damer med så spesielle navn og skjebner, at vi aldri kan glemme dem. Og takk for de hyggelige stundene på vandring i den bratte og dramatiske Julsruddalen (se nøye etter neste gang du kjører E6 mellom Gardermoen og Minnesund, da svisjer du over dalen på en bred bro!) og kosen da vi satt på tunet ditt og drakk saft etter strabasene i dalen, mens du fortalte og leste høyt fra dine bøker. De bøkene er nå en del av den kulturhistoriske skatten fra en trakt som er av stor betydning for Norges historie. Velkommen tilbake når du har noen nye, innfløkte menneskeskjebner å berette om!
Har du ennå ikke lest Stormvinder? Serien er fortsatt tilgjengelig for bestilling via abonnement. Har du lyst til å lese alle bøkene i ett, selger vi også serien som bokpakke! Du betaler kun 649 for alle tolv bøkene!

Barbramarsjen i 2005 brakte mange serielesere ned i den trange, ville og vakre Julsruddalen. Foto: Snorre Sandviken

Vandringsfolk samlet på Berit Sandvikens tun. Forlagssjef Tomas Algard og forfatteren foran stabburet, til høyre. Foto: Tor Sandviken
Det er 4 kommentarer til denne bloggposten
Hvorfor skriver egentlig serieforfatterne våre? Hva inspirerer dem, og hvor og hvordan jobber de? Liv Almendingen er forfatteren bak ”Sagaen om Sunniva“, og her gir hun deg et lite innblikk i sitt forfatterskap!
Jeg var ikke gamle knøttet da pappa spurte hva jeg ville bli når jeg ble stor. ”Forfatter,” svarte jeg raskt. ”Det er ikke noe du kan bli,” sa pappa, og virket lettere paff over svaret mitt. ”Det er et talent du må være født med.”
”Så er jeg vel født forfatter, da,” sa jeg trassig – for å gjøre noe annet enn å fantasere og skrive var utenkelig for meg. En livlig fantasi har jeg visst alltid hatt – min lillesøster var ikke mer enn tre år da hun fikk kjenne mitt spirende fortellertalent på kroppen. Det var ikke av ondskap, men jeg innbilte henne at overkøya var dekket på et cruiseskip, og at linoleumsgulvet nedenfor var havet. Ingen i familien har glemt hjernerystelsen hun fikk da hun stupte uti for å bade …
Opp gjennom barneårene ble metervis av eventyr kludret ned på doruller (den gangen papiret var blankt og glatt …), notatbøker ble fylt med glødende dikt, og skolestilene ble så lange at læreren må ha hatt et svare strev med å rette dem. Så kom min første ”utgivelse”! Det var et bidrag til ”Romantikk” og handlet om mitt første kyss, det vil si det kysset jeg innbilte meg at jeg hadde fått, men som ikke kom før langt senere. Etter hvert tjente jeg noen kroner på skrivingen også, først produserte jeg stiler for andre og fikk en slant eller to, senere ble det mer ”renhårig” arbeid: noveller til ukebladene.
I voksen alder forsto jeg omsider at det skulle mer til enn skrivelyst og fantasi for å bli forfatter. Isteden startet jeg et grafisk firma og forsøkte å slå fra meg den gamle drømmen. Jeg endte selvsagt opp med å arbeide med bøker i alle fall – designet bøker, oversatte og skrev en skolebok på bestilling. Da jeg hadde giftet meg og fått barn, kom det enda flere bøker inn i livet mitt. Mannen min og jeg kjøpte nemlig en norsk bokhandel i Spania.
En dag jeg skulle bestille Damms høstbøker til bokhandelen vår, lyste forlagets annonse mot meg: ”Vil du bli vår nye serieforfatter?” Det var som om dette var muligheten jeg hadde ventet på bestandig! Jeg brettet opp ermene og skrev for livet. Det var ikke nødvendig å gjøre ferdig en hel bok engang, bare noen kapitler og en plan for den videre handlingen.
Et par måneder etter at de første sidene av Sagaen om Sunniva så dagens lys, fikk jeg en telefon fra forlaget. Den samtalen endret livet mitt. ”Kunne du tenke deg å begynne å skrive på heltid?” Gjett om jeg svarte ja! Så kunne jeg endelig gjøre det jeg liker best av alt: skrive.
Foran oss ligger et ferskt år som hvitt, uplettet papir. Det er en strålende mulighet til å tenke nytt – til å legge spennende fremtidsplaner, knytte nye vennskapsbånd, glede hverandre – og kanskje få oppfylt en gammel drøm eller to. Selv skal jeg skrive ferdig de siste bøkene i Sagaen om Sunniva. Etterpå har jeg tenkt å slippe til noen nye historier som ligger og syder i bakhodet.
Godt nytt år til dere alle!
Det er 4 kommentarer til denne bloggposten
I uke 3 er det fem nye bøker i salg, så det er masse å glede seg til! “Engel uten vinger” er siste bok av Stormvinder – gå ikke glipp av den spennende slutten!
Klikk på “Les hele bloggposten” under bøkene for å se hva som skjer videre!
Maria av Svaneberg, bok 6: Løfte om kjærlighet
Jordmoren, bok 59: Ved kjærlighetens grense
Stormvinder, bok 12: Engel uten vinger
Livet i Bergfoss, bok 5: Mørke skyer
Havets datter, bok 22: Hevnens engel
Det er 1 kommentar til denne bloggposten
Hvorfor skriver egentlig serieforfatterne våre og hva inspirerer dem? Berit Elisabeth Sandviken er forfatteren bak Stormvinder, og her gir hun deg et lite innblikk i sitt forfatterskap!
Tja, hva skal jeg svare på det? Fordi det er morsomt. Og utfordrende. Lærerikt. Jeg tør ikke si at jeg MÅ skrive, for det går an å leve bra uten, men det er likevel noe eget ved dette å sette ord, tanker og følelser ned på papir. Dette å få være en formidler.
Da jeg bodde og arbeidet i Kongo, var en av oppgavene jeg fikk å undervise kvinner som ikke kunne lese og skrive. Voksne damer, med både mann og opptil svært mange unger, i enkle, fattigslige kår, som strålte av lykke den dagen de klarte å skrive sitt eget navn. De av dem som møysommelig klarte å løse bokstavenes og ordenes koder, fikk rett og slett et nytt liv.
Midt i deres enkle og strevsomme hverdag, gikk det for alvor opp for meg hvilket privilegium det er å ha fått lære å lese, og selv kunne skrive ned og dele mine egne tanker og historier med andre! Dermed ble det også to bøker, med inntrykk etter årene i Afrika. Også Lassjenta og Stormvinder er inspirert av møter med mennesker og deres historie.

Berit Elisabeth jobbet i flere år som hjelpearbeider i Kongo. Dette resulterte i to bøker om afrikansk kultur. Foto: Tor Sandviken
Som kvinnene i Kongo, opplever også jeg at hver ny bok jeg åpner fører meg inn eller ut i en ny tilværelse, med ny kunnskap, andre gleder og sorger, blant nye ”venner.” Slik ønsker jeg at også mine bøker skal bli en åpning og vei, ut av den vante hverdagen for noen. Bort fra bekymring og stress kanskje, til bokmøter med mennesker og livsspeilinger som både gir og utfordrer. Jeg føler samtidig at også mine egne problemer og hverdagslige trivialiteter ofte løses gjennom å la romanfigurene gjennomleve dem og finne løsninger.
Det sto i en avis her om dagen at regjeringen vår bruker milliarder (!) av kroner på språkkonsulenter. De skal hjelpe dem å finne det eksakte ordet og korrekte formuleringen når de skal fremme sine tanker og budskap. Så stor verdi og makt kan ord ha, når vi ønsker at andre mennesker får nytte og glede av dem.
Konsulentene i Cappelen Damm må se langt etter milliardene er jeg redd, men takket være deres råd og hjelp, kan jeg kalle meg forfatter. De oppmuntrer meg og gir meg mot! Det er langt mer verdt enn penger.
Derfor skriver jeg.
Hjertelig hilsen Berit Elisabeth.
Det er 3 kommentarer til denne bloggposten
Heidi-Kristin Johnsen fra Halden er svaksynt. Men hun hører godt og gjerne. Helst på norske serier som lydbok fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). Heidi-Kristin har 15% syn på venstre øye, og kan faktisk lese litt på pc-skjerm, hvis fonten er stor nok. Men å lese hele bøker blir for slitsom. Derfor er lydbøkene fra NLB en kjærkommen leseopplevelse. Heidi-Kristins favoritt er «Arvesynd», innlest på frodig dialekt av Merete Moen.
Hvert år leser NLB inn og gir ut ca 100 bøker, som deres abonnenter kan bruke på sine «Daisy»-spillere, en litt mer avansert MP3-spiller. Blant disse bøkene er noen serieromaner. Akkurat nå leser NLB inn følgende serier: Flammedans og Sønnavind fra Cappelen Damm. Arvesølv fra Schibsted har NLB nettopp blitt ferdig med. Biblioteket har kapasitet til å lese inn tre serier av gangen, og har hatt 15-20 ulike serier til vurdering. Heidi-Kristin har vært veldig spent på hvilken serie det kan bli, og gjort det hun kunne for å påvirke NLB. Hennes favoritt er «I krig og kjærlighet».
Helt nylig falt avgjørelsen, etter lang tids vurdering. NLBs nye serie blir «Morshjerte» av Anne-Lise Boge. Mange har bedt om å få den – ikke minst siden «Arvesynd» i sin tid var populær blant lytterne. Da var det Merete Moan som leste, og hun hadde godt tak på den nordmørske dialekten.
NLB har ikke ønsket å lese inn bøker med dialekt i teksten, men nå har de funnet en ny innleser som takler de dialektale krumspringene til Maren på «Landvik».
NLB har etter norsk lov rett til å forsyne seg fra den norske kulturskatten og gjøre hvilke bøker de ønsker tilgjengelige til gratis bruk blant blinde og svaksynte. Og det er bare de med dette handikappet som kan låne fra biblioteket. Det er også strenge regler som for å sikre at disse innlesningene ikke blir spredd på internett eller på andre måter kommer utenfor den kretsen som har lov å bruke dem.
«Sønnavind» er den serien som har flest lesere hos NLB om dagen; 600 faste abonnenter. Hvis NLB ikke er raske nok med å lese inn og distribuere lydboken til sine abonnenter, får de umiddelbart urolige lesere på tråden. «Polarnetter» var også meget populær, ikke minst da Ellinor Rafaelsen besøkte NLB og holdt foredrag for et 50-tall ihuga lesere, som fikk høre mer om livet på Svalbard og Ellinors forfatterskap. Ellinor er flink til å fortelle i «bilder», som også blinde kan se.
Her er seriene NLB har lest inn, og som blinde og svaksynte kan låne gratis:
Arvesynd av Anne-Lise Boge
Ingebjørg Olavsdatter av Frid Ingulstad
Polarnetter av Ellinor Rafaelsen
Flammedans av Jane Mysen (t.o.m. bok 43)
Sønnavind av Frid Ingulstad (t.o.m. bok 44)
Livets døtre av May Grethe Lerum
Inga Svartdal av Torill Thorup
Arvesølv av Torill Thorup
Kommer i 2012: Morshjerte
Vil du vite mer om Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek? Besøk deres nettside: www.nlb.no
Det er 4 kommentarer til denne bloggposten